Ungdommer i fremtiden, blir ikke sykepleiere

I Tidsskriftet Sykepleien for snart to uker siden var denne artikkelen på trykk; Jenter kommer og jenter går.  Her belyses lønnssituasjonen for dagens sykepleiere og settes opp mot «menn i industrien» med like lang utdanning. En «mann i industrien»  tjener 150.000 kroner mer enn en sykepleier. Verdsettes ikke sykepleieryrket nok?


Illustrasjonsfoto, hentet fra Google. 

Sykepleiere er hardtarbeidende mennesker som finner seg i turnusarbeid, pasienter som klager og lav lønn. Er det en av de tingene jeg virkelig ikke finner meg i, så er det lav lønn. Slik som jeg ser det, er det ingen fordeler med å bli sykepleier, sett fra et overfladisk nivå. Vi har like lang utdanning som ingeniører etter tre år, og allikevel spriker lønnsnivået. Det ligger nok mer til grunn enn bare tre års høyere utdanning, ingeniører har helt andre arbeidsoppgaver, en helt annen generell standard i samfunnet og en super fagforening. Ingeniører har aldri hatt lav lønn, de har tronet på toppen i årevis allerede. Sykepleieryrket har alltid vært et kvinnedominert yrke og som alle vet var det ikke de som hadde best råd for 50 år siden heller.

Det er tid for handling. Skal det rekrutteres flere til sykepleieryrket må det gjøres noe med lønnen. Det er spådd en eldrebølge i 2020, innen den tid må vi ha veldig mange flere sykepleiere. Så mange at det må et mirakel til for at det skal gå. Jenter som velger utdanning nå i dag er mer lønnsbevisste enn det de var for bare 20 år siden. Selv var jeg veldig opptatt av lønn før jeg valgte utdanning, men valgte likevel etter hjertet. Nå  jeg ha videreutdanning for å komme meg dit jeg vil, lønnsmessig. For jeg ønsker å møte fremtiden med god råd, og en følelse av frihet. Uansett hvor mye man vrir og vender på det, så er det til syvende og sist penger som står i veien for lykke. Sånn har det blitt.

Lønn og status henger nøye sammen. Ingeniører har høy status i samfunnet, ergo høy lønn. Sykepleier er ikke et statusyrke, dessverre. Hvorfor skal ikke jeg som sykepleier få føle på kroppen at jeg har et yrke som betyr noe for samfunnet? I mine øyne er det å være sykepleier, status. Jeg gjør jobben veldig mange ikke takler, jeg står ved sengen til en døende, jeg renser sår, trøster pårørende og pasienter, og er pasientens støttepillar når det trengs. Hvorfor skal jeg som behandler ingeniørene når de er syke, ikke få noe tilbake når jeg har klart å stable de på beina etter et sykehusopphold? Alt jeg får er et klapp på skulderen og et «takk for hjelpen.» Jeg skulle gjerne sett at den jobben jeg gjør blir satt mer pris på, og et lønnsløft hadde vært på sin plass.

Er det ikke status å være medmenneskelig og «pasientens advokat?» 

Sykepleieryrket er en profesjonsutdanning, jeg har en autorisasjon som sier at jeg kan utøve den jobben jeg gjør. Burde ikke det veie tyngre enn et vitnemål med gode karakterer? Det må bli større fokus på profesjonsutdanninger med lav lønn. Vi må tørre å si akkurat det vi mener. For gjør vi det ikke nå, blir det aldri noe av.

Hvis jeg mot alle odds ikke får startet med en videreutdanning/spesialisering kommer jeg til å finne meg noe annet å gjøre. Dessverre.

#utdanning #lønn #status #sykepleier #ungdom