Tidstyver- rer senger istedenfor å være sykepleier

En arbeidsdag som sykepleier består av mange arbeidsoppgaver. Man skal ha pasientansvar for en gruppe pasienter med alt det innebærer. Alt fra medisiner og stell til undersøkelser og kartlegginger. Dette er vi opplært til, det er dette vi har brukt tid på under utdanning til å lære oss.
I tillegg kommer arbeid som å re senger, i verste fall vaske senger, ta telefoner til pårørende, telefoner til andre instanser, dokumentere, formidle behov videre til kommunen, sende rekvisisjoner osv. Listen over andre gjøremål er utømmmelig og jeg legger ikke skjul på at de ikke-pasientnære oppgavene opptar store deler av arbeidsdagen.

Jeg er absolutt  ikke alene om å ha denne oppfatningen av arbeidsdagen. I denne artikkelen forteller en sykepleier om hvordan arbeidsdagen ofte er.

Jeg er ganske sikker på at vår dårlige samvittighet for alt det vi ikke har rukket å gjøre, oppstår på grunn av slike tidstyver. Tidstyvene gir oss mindre tid til pasientene, mer av arbeidsdagen brukes på vaktrommet, skyllerommet eller andre steder enn inne hos pasienten. Det liker jeg dårlig. Hvordan skal jeg kunne gi den gode pleien og omsorgen ovenfor mine pasienter hvis jeg også må gjøre ikke sykepleierfaglige oppgaver? Greit, noen av oppgavene er helt ok, og til og med nødvendige. Men hvorfor skal jeg bruke min dyrebare arbeidstid på å re senger? Jeg vet av erfaring at andre sykehus har egne sengesentraler man sender sengene til etter bruk, der blir de vasket og redd opp på nytt. Her henter man også nye senger. Og har man det slik bytter en pasient sjeldent seng, sengen pasienten ligger i ved innkomst følger pasienten fram til utskrivelse.
En slik ordning ved alle sykehus hadde bidratt til færre tidstyver. Garantert.


Bildet er hentet fra artikkelen hos NRK. 

På grunn av tidstyver rapporteres det om at sykepleiere ikke får fulgt opp pasientene sine slik de ønsker, det tar lengre tid før de får stelt seg, og blir i mindre grad aktivisert i løpet av dagen. Det er i aller høyeste grad frustrerende.
Er det en ting vi sykepleiere vet, så er det at aktivitet og ernæring er viktige momenter for at en pasient skal komme seg raskt etter en infeksjon. Og dermed kortere liggetid. 

Ressursene må brukes riktig og sykepleiekompetansen må brukes til det den faktisk skal brukes til. Det får vi mye igjen for. Jeg sier ikke at jeg absolutt ikke skal re senger mer, men det finnes andre måter å løse problemet på. Og jeg kan få brukt den kompetansen jeg har på riktig måte.