Sykepleie er ikke for alle. Er du villig til å gi alt, og litt til?

Vi har rundet Juli måned og om et par uker vil de som har søkt seg inn på sykepleierstudiet få svar på om de har kommet inn eller ikke. 2015 er nok ikke noe annerledes enn andre år. Mange som søker er ikke motiverte for studiet. Dessverre.
Derfor spør jeg deg, er du villig til å gi alt, og enda litt til?

For en måned siden ble innlegget «Det er ingen menneskerett å bli sykepleier!» publisert av sykepleierstudenten Kristian. Innlegget ble delt på facebook over 5000 ganger og mange, inkludert meg selv, leste det. Han trekker frem seks gode poenger som viser hvor nære relasjoner vi har til pasientene våre. Jeg ble inspirert av innlegget og ønsker også å si noe om det.
Jeg vil gjerne si litt om hva som forventes av deg på studiet og i etterkant, og med det ønsker jeg at de som starter på sykepleierstudiet til høsten er supermotiverte. Et stort frafall er ikke ønskelig, og høye krav må settes til studentene våre hvis vi skal få dedikerte og dyktige sykepleiere fremover.

studere sykepleie

Bare det teoretiske i studiet krever mye av din tid, det kreves at man følger med på forelesninger og leser mye jevnlig selv. Pensumet er stort, naturlig nok. Det er mennesket vi snakker om. Mye undervisning er også obligatorisk, det skal trenes på øvelseslaben og repeteres. Ikke bestill sydenturen når undervisning pågår. Du har all verdens av ferie ellers når du studerer. 

Det er mye praksis. Mye. Du skal innom alle praksisfelt der sykepleie har en rolle. Fra sykehjem til psykiatri. Du vil nok finne ut av i løpet av denne tiden hvor det vil passe best for akkurat deg å arbeide senere, men ikke ta lett på noen praksisperioder. Det får du lite igjen for. Vær dedikert, hvis interesse, bruk det du har lært på forelesning og les pensum i praksisperiodene også. Gjør du ikke det vil du i verste fall ikke bestå praksis. Praksis er ingen hvilepute!

Medikamentregning er vel det faget alle gruer seg litt til. For å bestå må du ha hundre prosent rett. Ikke slurv. Les godt og regn mange oppgaver. Du skal helst regne så mange oppgaver at du helst vil kaste opp. Og da skal du regne enda litt til. Det skal sitte i ryggmargen. Det burde sitte så godt at du kan ta det kjapt i hodet eller på en kalkulator lynraskt i en akuttsituasjon. Mange tenker at de bare kan ta den på nytt hvis de ikke står. Men det er kun tre forsøk, og det er ikke kult å måtte bruke det tredje forsøket sitt.

Du må like å snakke med mennesker, et av fagene på studiet er kommunikasjon. Vær aktiv og du vil lære noen tips og triks. Faget er ikke et tullefag, du vil få bruk for det igjen og igjen og igjen. Men vær frampå i praksisperiodene i forhold til dette også, og du vil få verdifull lærdom med deg videre. Synes du det er kjipt å snakke med mennesker? Da er ikke sykepleie noe for deg.

En stor del av sykepleiefaget er teamarbeid, du skal kunne arbeide sammen med leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, andre sykepleiere, psykiatere, psykologer, hjelpepleiere/helsefagarbeidere og portører. Mange sykepleiere har en hektisk hverdag og da er det viktig at man ser hverandre. Du kan lese mer om det i mitt forrige innlegg om teamarbeid og viktigheten av det. Trives du best i din egen boble? Da finnes det mange andre ting du heller kan bli enn sykepleier.

Du vil nok oppleve ett og annet i praksisperiodene. Du vil nok se betente trykksår, alle mulige kroppsvæsker, terminale pasienter, pårørende i krise, stomier, kateter, slim, kanskje en hjertestans? Er du klar for det?
Å tømme en stomipose eller et urinkateter er også en viktig arbeidsoppgave, man ser på farge, lukt og konsistens for å avgjøre sykdom hos pasienten. Et betent trykksår vil gjøre pasienten dårlig, såret må stelles daglig for at pasienten skal bli frisk.
Pårørende til en terminal pasient skal snakkes med. Hvordan skal man håndtere en vanskelig samtale? Her kommer lærdommen fra faget kommunikasjon godt med.

Også vil jeg poengtere dette med turnus. Alt for mange som får en bachelorgrad i hånden er overbevist om at de skal klare å få en 8-16 jobb rett etter endt utdanning. Urealistiske forventninger. Det er få dagjobber som sykepleier og turnusarbeid er forventet. Det medfører dag-,kveld- og nattarbeid hele uken, uansett om det er helligdag eller ikke. Og selvfølgelig hver tredje helg. Er du klar for å gi litt slipp på friheten? Er det greit for deg å arbeide en julaften når du helst skulle reist hjem til familien? Sjansen for at det blir en høytid alene er tilstede. Sjansen for lite søvn mellom en kvelds- og dagvakt etter hverandre er også tilstede. Men det er sånn det er å arbeide turnus. Og er du motivert vil du se gleden av å arbeide til ugunstige tider, for det medfører fri i andre perioder igjen.

Etter endt utdanning venter et krevende første år i arbeid som sykepleier. Forvent en bratt læringskurve og vær på! Les deg opp jevnlig. Å tilegne seg ny kunnskap så lenge man er sykepleier er livsviktig! Det kommer nye retningslinjer og nye behandligsmetoder hele tiden, les deg opp og hold deg oppdatert. Det får du mye igjen for. Vi skal alltid arbeide kunnskapsbasert!

Dette er de kravene og forventningene jeg har til høstens sykepleierstudenter. Jeg forventer at dere er motiverte og at sykepleieryrket er noe dere virkelig ønsker. Arbeidet vi gjør er livsviktig for våre pasienter og det nytter ikke å hvile på lauvbæra.
Det aller meste kan læres, men motivasjonen må dere selv stå for. Ingen motivasjon, ingen lærdom.

Hvis dere kan svare ja på flere av punktene ovenfor er dere nok klare for det som venter. Vær med og gi samfunnet dedikerte sykepleiere i fremtiden som alltid vil det beste for pasienten. 
Hvis noen av dere rynket litt på nesa når dere leste innlegget, finn noe annet å utdanne dere til. 

 

– Hilsen en tydelig, modig og stolt sykepleier

 

Kun tredje hver helg. Forlanger vi for mye?

Som noen kanskje vet er NSF (Norsk Sykepleierforbund) stevnet av arbeidsgiverforeningen Spekter. I forbindelse med det kom jeg over denne artikkelen, og den fikk meg til å tenke. Forlanger vi sykepleiere for mye? Burde vi godta mer helgearbeid?

Fra meg er det et blankt nei. 

Jeg jobber tredelt turnus, dvs dag, kveld, natt, og tredje hver helg. Jeg jobber 75%, og jeg beundrer de som klarer å jobbe 100% tredelt. Jeg har forhørt meg litt med noen kollegaer som arbeider 100%, og den uken de arbeider helg har de én fridag. En eneste en.  De andre ukene har de fri helgen, såklart.
Se for deg at uka du jobber helg kan se slik ut: Mandag kveld, Tirsdag dag, Onsdag fri, Torsdag dag, Fredag natt, Lørdag Natt, Søndag Natt. Også starter neste uke med f.eks Mandag kveld, og du har ikke fri før Fredag kl. 15.00. Slitsomt sier du? Jepp.

Prøv å forestill deg å arbeide slik, forskjellen er at du arbeider annenhver helg istedet. Da har du uke 1 med tre dager fri, og uke 2 med en dag fri, gjennom hele året. Er det rart det er mange som ikke vil arbeide mer enn 75%? Nei. 

Å være sykepleier, eller annet helsepersonell er krevende arbeid, både fysisk og mentalt. Selv ønsker jeg å kunne være i yrket til jeg går av med pensjon. Det gjør jeg hvis jeg kan fortsette i 75% stilling. Med en 100% stilling kan du bare drømme om at hvertfall jeg får til det. Og det er synd at det skal være slik.

Hva med fritid? Det hadde det vært særdeles lite av. Selv har jeg en samboer som normalt, har en 8-16 jobb. Men med noen utenlandsreiser og diverse innimellom, blir det til at vi ikke hadde sett hverandre så mye hvis jeg hadde jobbet i en større stillingsprosent. Han har fleksitid så når jeg har friperioder i min nåværende turnus, finner vi på noe, reiser en plass. Vi er mennesker som er avhengi av å ha et sosialt liv. Vi er nok ikke alene om det.

Vi er kansje noen luksusdyr, men skal det ikke være lov å ha det litt komfortabelt? Jeg vil påstå at det vil bidra til større trivsel på jobb og til at man klarer å stå i jobben sin lengst mulig.

Syter og klager vi sykepleiere for mye? Livet skal da vel ikke kun handle om arbeid?