Korridorpasienter til besvær

Jeg leste artikkelen «Sykepleiere må si nei.» i Tidsskriftet Sykepleien i dag. Der snakkes det om at sykepleiere må nekte å ta i mot korridorpasienter. «Hvis sykepleierne setter ned foten, ville vi ikke hatt korridorpasienter,» mener sykepleierstudenten som har skrevet artikkelen.

si neiSi nei

Begrunnelsen «taushetsplikten brytes ved å ha korridorpasienter» synes jeg er tynn. Taushetsplikten brytes hver eneste dag på flersengsstuer rundt omkring i det langstrakte landet vårt.  At det er brudd på brannforskriften kan jeg være enig i. Gangene blir trange med korridorpasienter, vanskelig og komme seg frem.
Jeg betviler sterkt at sykehusets administrasjon mener oppriktig at med korridorpasienter kan sykehusets kapasitet økes, uten at grunnbemanningen øker.
Korridorpasienter er uansett ikke en ønskelig situasjon, nettopp på grunn av brannforskrifter ol.  Foretaket står i litt av en knipe hvis det faktisk skjer noe, og det går galt. Men mulig jeg er naiv, foretakene skal jo spare inn penger over alt.

Jeg skulle gjerne nektet å ta i mot korridorpasienter, og jeg gjør det til en viss grad.  Det er alltid pasienter som kan ligge på andre avdelinger og som ikke har stort behov for akkurat vår kompetanse. Disse pasientene kan ligge andre steder innenfor sykehuset som har bedre kapasitet.
Også har min arbeidsplass og sikkert andre avdelinger også restriksjoner på hva slags pasienter som kan ligge på korridoren. For eksempel: oppegående, selvstelt, trenger ikke oksygen eller andre hjelpemidler.
Gjør man det slik innebærer det ofte at det er de mest oppegående som blir korridorpasienter, og kanskje de til og med skal reise dagen etterpå. Men selvfølgelig, vi er pliktige til å ta i mot pasienter uansett.
For å rette opp i antallet korridorpasienter gjøres det ofte omrokkeringer på sykehuset, der de friskeste flytter til pasienthotell og da står man igjen med de tyngste pasientene på avdelingen. Og samme grunnbemanning. Rettferdig? Neppe. 

Jeg har faktisk ikke tenkt tanken å skrive avvik på korridorpasienter, men det er kanskje nødvendig. Det skal jeg ta med meg videre.

Apropo taushetsplikten så brytes den ikke bare med korridorpasienter, ofte som nevnt over, er korridorpasientene oppegående, og man kan dermed benytte et samtalerom under legevisitt.
Det jeg kanskje er mest opptatt av er at korridorpasientene mister muligheten til å si i fra hvis det skulle være noe,  de er lettere å «glemme» selv om vi ikke liker å innrømme at vi «glemmer» pasienter.

Det er mange ganger jeg synes pasientene er urettferdig fordelt. Min avdeling har kanskje blitt fylt opp av pasienter av alle slag, med alle mulige sykdommer. Til og med sykdommer som ikke hører hjemme på min avdeling(!). Og her må lederne ta noen tak. Det er slike situasjoner som ofte gir korridorpasienter i utgangspunktet. Jeg har sagt i fra mange ganger, og jeg vet at flere av mine kollegaer gjør det samme. Men vi kan ikke streike fordi vi har korridorpasienter. Dette er foretakets og adminstrasjonens ansvar å gjøre noe med. 

korridorpasienterTrangt om plassen…  

Jeg har aldri tenkt at det trengte en begrunnelse før jeg leste om det i artikkelen. Foretakstillitsvalgt i Helse Stavanger sier at det er forskjell på overbelegg og korridorpasienter. Og jeg er enig med henne, her er det nok store mørketall. Jeg velger å tro at det er fordi man ikke er klar over at det er en forskjell på disse berepene.

Jeg kan jo gjøre det klart: Overbelegg, for mange pasienter inne på pasientrom. 
Korridorpasienter, faktiske pasienter som har sengen sin på korridoren. 
Jeg tror, som henne, at alle pasienter meldes som overbelegg, også glemmer man å si hvor mange som er korridorpasienter. Får man en mer riktig melding her, vil det kanskje gå opp et lys for foretakene når de omsider får riktige tall.

Jeg gleder meg til den dagen jeg kommer på jobb uten en eneste korridorpasient. Men jeg tror det blir voldsomt lenge til.
I dag legges det inn alt for mange pasienter i sykehusene, flere kunne blitt innlagt på kommunens ø-hjelp senger. Det er mer enn en gang jeg har opplevd at jeg ikke forstår hvorfor pasienten er innlagt. Det må bedre samhandling til mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Kompetansen i kommunene må opp og flere leger må ut i arbeid på sykehjemmene. Samtidig har vi et ansvar for god nok bemanning der man arbeider og å få ned liggedøgnene.

Da  er mye gjort, men det er nok ikke løst i løpet av de neste fem årene allikevel. 

 

Sykepleierstudent- ikke glem taushetsplikten

Taushetsplikten gjelder fra du signerer kontrakten ved første praksiskperiode. Det finnes ingen unntak.

Som sykepleierstudent møter man på mange situasjoner og utfordringer gjennom praksisperiodene. Noen trenger man å prate med andre studenter om, andre vil man kanskje holde for seg selv. Noen blogger, andre tar bilder. Uansett så er det viktig å huske på at taushetsplikten skal overholdes uansett.
I dagens samfunn er det fort gjort å få lyst til å dele ting du har opplevd på sosiale medier, men tenk over hva du deler. Ikke alt egner seg i sosiale medier.

Det gjelder også for studenter på utveksling.

Social media communication concept
Hentet fra google.no

Jeg har selv sett under studietiden, flere som deler på sosiale medier hvordan de har det i praksis, og det er i og for seg ikke ulovlig. Det har med hvordan det deles. De fleste utdanningsinstitusjoner oppfordrer også studenter på utveksling til å skrive blogg, ta bilder og fortelle om hvordan de har det på utveksling. Slik at andre, ved en senere anledning kanskje gjør det samme.
Når lærerne ved institusjonene oppfordrer til det, har man sett tidligere at det fort kan bli kluss i reglene.

Det er ekstremt viktig å huske på at taushetsplikten gjelder også i utlandet. Jeg har lest blogger og sett bilder om pasienter på andre kontinenter, bli omtalt ved navn, ansikt og sykdomsbilde på en blogg eller lignende som er åpen for alle på internett. Det skal aldri forekomme. Taushetsplikten vår er ikke nasjonal, den er internasjonal.

Husk at du skal fremme deg selv som profesjonell sykepleier(student) og man skal bidra til et tillitsvekkende bilde av sykepleieryrket. Dette er også noe som NSF Student har vært opptatt av. De har laget en slags «vær varsom»- plakat som du kan lese her.

Du skal ikke slutte å være på sosiale medier, men vær varsom og tenkt deg godt om. Det er mitt beste råd. Det gjelder jo egentlig alle, ikke bare studenter. Men jeg trekker frem studenter her fordi det er de som er mest aktive.

Så, ikke noen skjennepreken, bare noen tips! Sikkert en del som har tenkt seg på utveksling til høsten.

Hovedpårørende- overholder du taushetsplikten?

Hovedpårørende. Ofte står det mer enn en pårørende oppført. Legger du merke til hvem det er som står oppført som hovedpårørende?

A-løpet-stor-taushet

Jeg har hatt litt fokus på dette for min egen del i det siste. Man er på jobb, pårørende kommer og går. Man tenker kanskje ikke så mye over det når en pårørende kommer og spør om hvordan deres kjære har det. En ting er når man er der, hos pasienten. Men på telefonen, det er verre.

Ganske ofte ringer det pårørende, som lurer på hvordan deres kjære har det. «Er du hovedpårørende» har jeg spurt. «Nei, men jeg er jo (datter, mor, sønn, svigerdatter, sett inn det som passer) så jeg er jo pårørende.»
For det første, så hører jeg i røret at de ikke forstår hvorfor jeg spør. De synes det er et rart spørsmål. For det andre blir de irriterte når jeg sier; «dere kan vel ringe på deres kjære sin mobiltelefon, så kan du snakke med h*n selv.» Mange ganger har jeg hørt flere unnskyldninger om at de egentlig ikke vil at deres kjære skal vite at de har ringt osv. Og jeg skjønner det jo, når de ringer på arbeidsplassens telefoner, at de ikke vil at vedkommende skal vite at de har ringt. Vi lever jo i 2014, alle har mobiltelefon i dag.

pårørende 1
Vi har snakket om disse situasjonene på jobb, og de er vanskelige. Men det er lovstridig å gi ut informasjon til andre enn hovedpårørende. Dette gjelder også ved andre situasjoner, f.eks ved dødsfall. Da ringer vi hovedpårørende, som da skal varsle videre til de andre pårørende i familien. Dette skal gjøres slik, fordi hvis ikke, hadde vi ikke gjort annet enn å sitte i telefonen.
Jeg har nok av arbeid, så telefonsamtaler med alle ti pårørende til samme pasient har jeg faktisk ikke tid til.

Men vi kan nok skylde oss selv litt her. Jeg vet at det mange steder ikke er like stort fokus på at informasjon kun skal gis til hovedpårørende, og da med pasientens samtykke. Vi må bli flinkere til å si nei i telefonen, be de om å ringe pasienten selv eller hovedpårørende. Og ikke minst spørre vedkommende før vi sier noe, hvilken relasjon de har.

Og til dere som er pårørende. Et lite hjertesukk. Vær klar over at det er kun nærmeste pårørende/hovedpårørende vi kan gi informasjon til, og forhold dere til dette. Det gjør det så mye enklere for oss og overholde taushetsplikten vår.

Taushetsplikt- tidvis en utfordring

I dag kom jeg over denne artikkelen fra NRK.

Det er nok flere der ute med meg, som vet at det ikke alltid er like lett å holde taushetsplikten. Dette gjelder nok spesielt i sykehus med flersengsstuer, men sikkert også andre steder.


Bildet er fra google.no

Der jeg arbeider har det vært et stort tema hvordan vi skal kunne ivareta taushetsplikten under legevisitten til alle pasienter. Det er ikke så vanskelig og skjønne at en gardin i mellom sengene ikke er lydisolerende, og andre nysgjerrige pasienter har ingen problemer med å høre hva som blir sagt.

Et alternativ er selvfølgelig å ta pasientene inn på et samtalerom, men det tar unødvendig mye tid og hva med de pasientene som ikke kan gå?

Universitetssykehuset i Stavanger (SUS) hadde løsningen. Øreklokker med radio. Og dette er et tiltak vi har benyttet oss av der jeg arbeider også. Det ser sikkert litt teit ut, men det virker som bare det. Personlig har jeg bare godt å si om disse. Noen pasienter liker det ikke, men de aller fleste pasientene stiller seg også positive til tiltaket. Jeg har opplevd at pasienter forteller mer om seg selv og sin sykdom på legevisitten, kontra tidligere da sykepleierne sto for videreformidlingen av den informasjonen.

Jeg stiller meg positiv til tiltaket, og håper flere kan adoptere det til sin arbeidsplass!

Hva gjør dere på din arbeidsplass for å ivareta taushetsplikten? Svar gjerne i kommentarfeltet!