Den tryggende kommunikasjonen

Etter jeg startet i ny jobb har viktigheten av kommunikasjon ikke nødvendigvis endret seg, men selve kommunikasjonen har endret karakter. Før var det den gode samtalen som var viktig, nå er det den tryggende samtalen, samtalen man har med en pasient som er livredd, forvirret og engstelig.

Kommunikasjon er utfordrende uansett hvilken situasjon det er. Man skal bli fortrolig med en pasient som ikke kjenner deg, og du skal få pasienten til å høre på deg eller eventuelt følge instrukser. I min nye rolle ser jeg at tryggende kommunikasjon er det pasientene mine trenger mest av alt. Noen kommer inn etter en ulykke, andre kommer inn etter henvisning fra fastlegen. Men alle har like mange spørsmål og trenger tryggende kommunikasjon. De trenger å vite at deres problemstillinger blir tatt hånd om og at vi gir svar etter hvert som de foreligger.
Utfordringen i noen tilfeller er å være så trygg i kommunikasjonen at pasienten ikke oppfatter utrygghet i stemmen din. For vi kan være utrygge i noen situasjoner vi også, men det er en kunst å ikke vise det og samtidig svare ærlig når pasienter spør og man ikke kan svare på akkurat det, der og da.

En pasient som etter en ulykke er redd og lurer på om dette skal gå bra? Det er ikke noe godt fasitsvar på spørsmålet. Men det viktigste er at pasienten vet at nå er hjelpen her, og at hjelpen vil gjøre alt som trengs for at det skal gå bra! Informasjon om hva man gjør, er alfa og omega i slike situasjoner. Det er skummelt å havne brått på sykehus, det kan vi alle identifisere oss med. Og det burde unngås å snakke over hodet på pasienten. Det vil føre til utrygge pasienter.

Klarer man dette er jeg overbevist om at helsehjelpen vi gir blir bedre, pasienten får definitivt en god erfaring og et bedre utgangspunkt for videre helsehjelp.

Etter hvert som man har arbeidet litt utarbeider man seg noen standardfraser. Man vet hva som virker og fortsetter å bruke disse frasene. Det er nødvendigvis ikke en dum ting, men pasienter oppfatter ofte slikt ganske fort hvis kommunikasjonen går for lett. Det er hvert fall min erfaring.

Ønsker man en real utfordring er kommunikasjon med barn og foreldre noe å bryne seg på. For er det noe som krever mye av dine kommunikasjons-evner så er det barna. De spør om alt de lurer på, og så er det opp til deg som sykepleier hvordan du vil forklare. Noe av det viktigste i kommunikasjon med barn, tenker jeg, er å være ærlig. For de gjennomskuer deg så innmari lett hvis du ikke er ærlig. Og sier du at den blodprøven som må tas ikke gjør vondt, da har du ikke akkurat fått noen venn for livet.
Foreldrene til barna er ofte de som trenger mest informasjon og trygging. De er som regel ganske bekymret for avkommet sitt, naturlig nok, og har derfor en del spørsmål. Jeg tenker at det er viktig å gi gode svar, kan du ikke gi et godt svar, vær ærlig og si at du ikke vet, men at du kan finne ut av det. Det vil de aller fleste sette veldig stor pris på.

Kommunikasjon er en kunst, og det kan godt tørrtrenes. Men det aller viktigste er å komme seg ut i arbeid og praktisere faget. Man lærer så lenge man lever, og som sykepleier blir man aldri utlært.

Sykepleie er ikke for alle. Er du villig til å gi alt, og litt til?

Vi har rundet Juli måned og om et par uker vil de som har søkt seg inn på sykepleierstudiet få svar på om de har kommet inn eller ikke. 2015 er nok ikke noe annerledes enn andre år. Mange som søker er ikke motiverte for studiet. Dessverre.
Derfor spør jeg deg, er du villig til å gi alt, og enda litt til?

For en måned siden ble innlegget «Det er ingen menneskerett å bli sykepleier!» publisert av sykepleierstudenten Kristian. Innlegget ble delt på facebook over 5000 ganger og mange, inkludert meg selv, leste det. Han trekker frem seks gode poenger som viser hvor nære relasjoner vi har til pasientene våre. Jeg ble inspirert av innlegget og ønsker også å si noe om det.
Jeg vil gjerne si litt om hva som forventes av deg på studiet og i etterkant, og med det ønsker jeg at de som starter på sykepleierstudiet til høsten er supermotiverte. Et stort frafall er ikke ønskelig, og høye krav må settes til studentene våre hvis vi skal få dedikerte og dyktige sykepleiere fremover.

studere sykepleie

Bare det teoretiske i studiet krever mye av din tid, det kreves at man følger med på forelesninger og leser mye jevnlig selv. Pensumet er stort, naturlig nok. Det er mennesket vi snakker om. Mye undervisning er også obligatorisk, det skal trenes på øvelseslaben og repeteres. Ikke bestill sydenturen når undervisning pågår. Du har all verdens av ferie ellers når du studerer. 

Det er mye praksis. Mye. Du skal innom alle praksisfelt der sykepleie har en rolle. Fra sykehjem til psykiatri. Du vil nok finne ut av i løpet av denne tiden hvor det vil passe best for akkurat deg å arbeide senere, men ikke ta lett på noen praksisperioder. Det får du lite igjen for. Vær dedikert, hvis interesse, bruk det du har lært på forelesning og les pensum i praksisperiodene også. Gjør du ikke det vil du i verste fall ikke bestå praksis. Praksis er ingen hvilepute!

Medikamentregning er vel det faget alle gruer seg litt til. For å bestå må du ha hundre prosent rett. Ikke slurv. Les godt og regn mange oppgaver. Du skal helst regne så mange oppgaver at du helst vil kaste opp. Og da skal du regne enda litt til. Det skal sitte i ryggmargen. Det burde sitte så godt at du kan ta det kjapt i hodet eller på en kalkulator lynraskt i en akuttsituasjon. Mange tenker at de bare kan ta den på nytt hvis de ikke står. Men det er kun tre forsøk, og det er ikke kult å måtte bruke det tredje forsøket sitt.

Du må like å snakke med mennesker, et av fagene på studiet er kommunikasjon. Vær aktiv og du vil lære noen tips og triks. Faget er ikke et tullefag, du vil få bruk for det igjen og igjen og igjen. Men vær frampå i praksisperiodene i forhold til dette også, og du vil få verdifull lærdom med deg videre. Synes du det er kjipt å snakke med mennesker? Da er ikke sykepleie noe for deg.

En stor del av sykepleiefaget er teamarbeid, du skal kunne arbeide sammen med leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, andre sykepleiere, psykiatere, psykologer, hjelpepleiere/helsefagarbeidere og portører. Mange sykepleiere har en hektisk hverdag og da er det viktig at man ser hverandre. Du kan lese mer om det i mitt forrige innlegg om teamarbeid og viktigheten av det. Trives du best i din egen boble? Da finnes det mange andre ting du heller kan bli enn sykepleier.

Du vil nok oppleve ett og annet i praksisperiodene. Du vil nok se betente trykksår, alle mulige kroppsvæsker, terminale pasienter, pårørende i krise, stomier, kateter, slim, kanskje en hjertestans? Er du klar for det?
Å tømme en stomipose eller et urinkateter er også en viktig arbeidsoppgave, man ser på farge, lukt og konsistens for å avgjøre sykdom hos pasienten. Et betent trykksår vil gjøre pasienten dårlig, såret må stelles daglig for at pasienten skal bli frisk.
Pårørende til en terminal pasient skal snakkes med. Hvordan skal man håndtere en vanskelig samtale? Her kommer lærdommen fra faget kommunikasjon godt med.

Også vil jeg poengtere dette med turnus. Alt for mange som får en bachelorgrad i hånden er overbevist om at de skal klare å få en 8-16 jobb rett etter endt utdanning. Urealistiske forventninger. Det er få dagjobber som sykepleier og turnusarbeid er forventet. Det medfører dag-,kveld- og nattarbeid hele uken, uansett om det er helligdag eller ikke. Og selvfølgelig hver tredje helg. Er du klar for å gi litt slipp på friheten? Er det greit for deg å arbeide en julaften når du helst skulle reist hjem til familien? Sjansen for at det blir en høytid alene er tilstede. Sjansen for lite søvn mellom en kvelds- og dagvakt etter hverandre er også tilstede. Men det er sånn det er å arbeide turnus. Og er du motivert vil du se gleden av å arbeide til ugunstige tider, for det medfører fri i andre perioder igjen.

Etter endt utdanning venter et krevende første år i arbeid som sykepleier. Forvent en bratt læringskurve og vær på! Les deg opp jevnlig. Å tilegne seg ny kunnskap så lenge man er sykepleier er livsviktig! Det kommer nye retningslinjer og nye behandligsmetoder hele tiden, les deg opp og hold deg oppdatert. Det får du mye igjen for. Vi skal alltid arbeide kunnskapsbasert!

Dette er de kravene og forventningene jeg har til høstens sykepleierstudenter. Jeg forventer at dere er motiverte og at sykepleieryrket er noe dere virkelig ønsker. Arbeidet vi gjør er livsviktig for våre pasienter og det nytter ikke å hvile på lauvbæra.
Det aller meste kan læres, men motivasjonen må dere selv stå for. Ingen motivasjon, ingen lærdom.

Hvis dere kan svare ja på flere av punktene ovenfor er dere nok klare for det som venter. Vær med og gi samfunnet dedikerte sykepleiere i fremtiden som alltid vil det beste for pasienten. 
Hvis noen av dere rynket litt på nesa når dere leste innlegget, finn noe annet å utdanne dere til. 

 

– Hilsen en tydelig, modig og stolt sykepleier

 

Teamarbeid- livsviktig å være god i

I de aller fleste stillinger innenfor helsevesenet vektlegges teamarbeid som viktig. Nettopp fordi det er det vi driver med hver eneste dag på jobb. I alle helseforetak og kommuner driver vi med dette. Allikevel ser man at det ikke alltid fungerer som det skal. Og hvem går det utover? Pasienten.

I alle mine jobber og praksisplasser har det å være en god teammedarbeider et viktig moment. Og det gjelder både innad i sykepleiegruppen og med andre yrkesgrupper som leger, fysioterapeuter, assistenter og helsefagarbeidere. Det vektlegges i alle stillingsannonsene og på intervju, med god grunn. Det er livsviktig for de pasienten vi har, sammen.

Men uansett hvor man arbeider vil man møte på andre som ikke er så gode på teamarbeid. Uansett yrkestittel. Noe som i mange tilfeller fører til unødvendig liggetid for pasienten, misoppfattelse av situasjonen, oppgaver som ikke blir gjort, og kanskje til og med dobbelt arbeid, noe som igjen fører til utrygge pasienter.
Det er utrolig hva pasientene våre oppfatter, de merker det utrolig godt når vi ikke klarer å arbeide sammen som et team. De ringer i klokkene og har mange ubesvarte spørsmål, de engster seg unødig og vi bruker mye tid på å roe de ned.

Vi må være bevisste på vår egen kompetanse og utfylle hverandre. Og gi gode, gjerne skriftlige, men også muntlige beskjeder til hverandre som ikke kan misoppfattes.

teamarbeid 2

Godt teamarbeid har man hvis man alltid har kontroll og klarer å samarbeide. Og spesielt i situasjoner der det er høyt arbeidstempo og man selv føler det går litt over stokk og stein. Da er det ekstremt viktig å se sine egne begrensninger og spørre om hjelp. Men det er også viktig at teamet «ser alle» og tilbyr hjelp hvis man selv ikke har så mye å gjøre. Slik får man en god flyt i arbeidet, pasientene får den behandlingen de trenger og man skaper da samtidig tillit og trygghet ikke bare i personalgruppen, men ute hos hver enkelt pasient.
For teamarbeid er faktisk livsviktig i helsevesenet! Det tror jeg det er viktig at alle er inneforstått med.

Jeg er smertelig klar over at det er lettere sagt enn gjort, men det er viktig at vi alle tenker over det i det daglige uansett yrkestittel. Vi klarer oss ikke alene bestandig, helsevesenet er nå enda satt sammen slik.

Er teamarbeid vanskelig på din arbeidsplass? En anbefaling: dra på teambuilding, gjør noe sosialt sammen på fritiden. Dette vil styrke samholdet og «teamspiriten» på jobb. 
Ikke glem hvem vi gjør det for, pasienten. 


 

På grunn av oppstart i ny jobb har jeg vært noe fraværende, jeg skal komme tilbake for hyppigere oppdateringer nå. Jeg har virkelig savnet å blogge fra sykepleieverdenen. 

Vår tids største fiende- sukkerinnholdet i dagligvarene

Hele tankeprosessen bak dette innlegget startet når jeg leste artikkelen «Norsk barnefedmelege: Sukker tar liv» ble publisert på vg.no for en knapp uke siden.  Den overrasker ikke, men den gjør noe med deg. Det stikker litt dypere når det handler om barna våre. 

I mitt arbeid på sykehuset ser jeg et økende antall innlagte med diabetes. Det går sjeldent en dag uten at blodsukker måles og insulin settes. Og det er et økende antall pasienter med diabetes type 2 som må ta medisiner for dette, til tross for at kostendringer ville hjulpet. Det er flere med fedmeproblematikk som ikke bare fører til diabetes, men til hjerte- og karsykdommer. Jeg ser unge mennesker med hjertelidelser man ikke så på de under 70 i «gamle dager.»

På jobb er det også naturligvis et økt fokus på ernæring, noe som har ført til at jeg tenker meg om en ekstra gang når jeg handler og lager mat.

Jeg undrer meg over årsaken til at 90 prosent av alle matvarer skal inneholde sukker? En ting er godteri og bakevarer, det forventes jo. Men at det er sukker i pålegget jeg har på brødskiva henger ikke på grep.

DSC_0217

Dette er et lite utvalg av det jeg fant i skuffer og skap her hjemme som inneholdt sukker. Joda, en del halvfabrikat, men sist jeg sjekket var det absolutt ikke nødvendig med sukker i peppersausen, eller aspargessuppen. Joda, jeg kan lage det fra bunnen av, og vet meget godt at sukker ikke er en av ingrediensene.

I VG-artikkelen påpekes det at sukker er vår tids største fiende, joda jeg er enig, men det er vel primært tidsklemma til alle foreldrene som er den aller største fienden?

Helsedirektoratet kom med en rekke «nye» kostholdsråd i april 2015. Og de anbefaler i dag som i 1950, normal husmannskost. Ingen overraskelser der i grunn. Mange av oss følger også disse rådene uten veiledning, fordi det er innlært. Men de ikke sier noe om bruken av halvfabrikat. De sier ingenting om at bruken av sukker i halvfabrikat er alarmerende! Og at dette burde vi holde oss unna.

Råd nr 10 fra Helsedirektoratet: Unngå mat og drikke med mye sukker i til hverdags.
Toro burde få seg en smekk på lanken sammen med Gilde for å nøkkelhull-markere produkter som inneholder sukker.
Nå er det ikke primært dette som gjør størst utslag på sukkerkvota, men alle monner drar. 

Jeg blir oppgitt og lei av at disse store aktørene skal ha så mye kontroll over min og barns fremtid. Hvorfor finnes det ikke et RAW-alternativ, altså et mer naturlig alternativ? Eller går det ikke an med mindre man har en okse, en høne og noen grønnsaker i hagen?
Jeg har trålet noen matbutikker etter naturlig mat, uten alt mulig dilldall i seg, og  varene jeg finner er, for det første kvalmende dyre og for det andre i et lite utvalg. Noe som fører til at de som faktisk trenger det ikke har råd til å spise naturlig.
Å spise naturlig er forbeholdt eliten i samfunnet, det er ihvertfall sånn det ser ut for meg. Det er synd. For vi vil aldri få bukt med livsstilsykdommene i samfunnet vårt så lenge det er tilfelle.  

Sukker er en ekstremt stor fiende i samfunnet vårt, og den vil bare bli større og større med mindre noen tar til vett snart. Vi kommer alltid til å kjøpe halvfabrikat, det er kommet for å bli. Lettvinte løsninger må til så lenge man har denne tidsklemma å forholde seg til.
Lager dere en sunnere halvfabrikat, er jeg gjerne prøvekanin. 

Rus og avhengighet- sykepleiere som stjeler medisiner

Av og til kommer det opp en eller flere saker i media som omhandler sykepleiere som har blitt tatt for stjeling av narkotiske medisiner på arbeidsplassen. Har vi enda ikke gode nok rutiner for å forhindre slikt?

Jeg leste en sak i lokalavisa her jeg bor for en tid tilbake angående en sykepleier som hadde stukket hull på en morfinampulle, trekt ut morfinen og sprøytet natriumklorid tilbake i den tomme morfinampullen. Dette var gjort med flere ampuller, noe som førte til at pasientene ikke fikk morfin, men saltvann. Og sykepleieren hadde fått lurt til seg store doser morfin. Det var en tilfeldig sykepleier som oppdaget hullene i ampullene og rapporterte til ledelsen. Kan vi ikke stole på våre kollegaer?

Vi har rutiner for uthenting av A-preparater. Dobbelkontroll ved uthenting av medisinene, men man er ikke to ved administrering av medisinene. Hvem er det som kontrollerer at man faktisk gir medikamentet til pasienten og ikke stikker det i egen lomme? Ingen. Men man stoler på hverandre, man stoler på at man gjør det riktige. Og de aller aller fleste gjør det. Men hva da, når noen ikke gjør det?

Gjennom studiet og praksis har alle sykepleiere lært at vi er der for pasienten, medisiner skal ikke tukles med og riktig administrering er alfa og omega. Vi lærer om empati, mellommenneskelige relasjoner og kommunikasjon, og det forventes at man har et rent hjerte når man starter på utdanningen.
Men kan det forventes? Jeg synes ofte det er saker i media om helsepersonell som har misbrukt sin makt eller mulighet til egen vinning. Kanskje det er på tide å få et økt fokus på misbruk og konsekvenser?

På sykehus er rutiner for medisinutlevering gode, man har alltid mange folk rundt seg og det vanskeliggjør eventuell stjeling. Men hva med på sykehjem? Der man går rundt som sykepleier, alene, ingen som spør om hvordan du har det, sjefen din aner kanskje ikke hva som rører seg i hodet ditt, fordi du er altfor travel til og snakke. Da tror jeg fristelsen kan bli stor noen ganger. Noen ganger så stor at medisiner forsvinner fra medisinrommet.

Vi må ta yrket vårt på alvor og være ærlige med oss selv. Rutinene er nok ikke gode nok, men foreløpig er de så gode som det går an. Stjeling av medisiner vil nok skje i lang tid fremover. Det er ikke noe nytt. Men vi kan tenke litt på det i hverdagen. Se oss rundt, er det noen som sliter i arbeidsmiljøet? Og ved å bry oss om hverandre kan vi kanskje forhindre mange tilfeller.

Forebygge Alzheimers med hjernetrim og spill

Alzheimers er en stadig mer utbredt ikke-arvelig sykdom som rammer vilkårlig. Flere kjente personligheter som USAs tidligere president Ronald Reagan fikk Alzheimers, det samme gjorde skuespilleren Charles Heston. Her i landet satt tidligere fiskeriminister og arbeiderpartiprofil Jan Henry T. Olsen et ansikt på sykdommen med både bok og film, han fikk sykdommen allerede i en alder av 51.

Alzheimers er en snikende sykdom som rammer den eldre delen av befolkningen. En enorm belastning ikke bare for de som blir rammet og deres nærmeste pårørende, men de sosiale kostnadene på verdensbasis er astronomiske (ca $160 mrd og stigende).

Ettersom verdens befolkning generelt blir eldre regner man med at over én prosent av verdens befolkning vil ha Alzheimers i 2050. Sykdommen er irreversibel, og kan gå udiagnostisert i lang tid – levealder er i gjennomsnitt 7 år etter at diagnosen er stilt. Over 500 medikamenter er testet ut, det foregår et enormt forskningsarbeid over hele verden for å finne årsak, medisiner og anbefalinger som kan bedre forholdene for de syke.

Hjernen er en «muskel» – da må den trimmes!

Det finnes store informasjonsmengder å fordype seg i om Alzheimers. Sykdommen kjennetegnes med nedsatt hukommelse, svekkelse av kognitive funksjoner og etter hvert forandringer i personligheten på grunn av nedbrytningen av nerveceller i hjernen.

hjernetrim

Forskning anbefaler mye som kan hindre, eller forsinke utviklingen av sykdommen. Et sunt levesett med regelmessig fysisk trening, rikelig søvn, sunt kosthold – da særlig de tradisjonelle matvanene fra middelhavslandene, moderate mengder alkohol – spesielt rødvin, 2-3 kopper kaffe daglig osv… og så må hjernen holdes i form! Utdannelse og interesser hjelper, det gjør også annen hjerneaktivitet som spill. Mange spill er tilgjengelig som skal virke preventivt og sørge for forsinket utvikling av sykdommen, det er også utviklet spesielle spill for de med fremtreden Alzheimers.

Huskespill forbedrer hukommelsen

Mange av oss hadde besteforeldre som satt og løste kryssord, og det er ingen tvil om at kryssord, suduko og sjakk holdt hjernen deres i sving.

I tillegg til de mer tradisjonelle spillene er det mange spill tilgjengelig til både spillkonsoller, PC og apper for personer med Alzheimers.

Flere nettsider har gode anbefalinger for diverse spill som kan hjelpe mot Alzheimers. Flere av spillene fokuserer på hjernens hukommelsesceller og økt stimulans for å forebygge Alzheimers. Nå finnes det flere spesiallagde spill nettopp for eldre med kognitive lidelser som Alzheimers, blant annet   Clevermind. Dersom sykdommen allerede er et faktum, og er langt fremtreden så er det skrevet mye om spill og anbefalinger til de forskjellige trinnene av lidelsen.

Forebygger poker Alzheimers?

pokerspiller

 

Den kjente pokerskribenten Nolan Dalla postet et innlegg på bloggen sin i april i år hvor han stiller spørsmål om poker kan bidra med til å hindre utvikling av Alzheimers. Og det er å se seniorer spiller poker på store turneringer er langt fra uvanlig i pokerkretser. Ta Doyle Brunson for eksempel, i en alder av 81 er han fremdeles å finne på de store turneringene, hvor han enda spiller fletta av ungdommen. Nolan stiller spørsmålet om poker kan sidestilles med andre hukommelsesspill – ettersom han ikke kjenner noen eldre pokerspillere som har utviklet sykdommen. Også PokerStars kvinnelige proffspiller Fatima Moreira de Melo skriver på bloggen sin at hun håper poker vil bidra til at hun ikke utvikler Alzheimers.

Fagmiljøet innenfor mental helse skiller skarpt mellom spill som stimulering og spill som konkurranse, poker er riktignok konkurranse, men spillet behøver allikevel ikke handle om penger. Bingo, som for øvrig også anbefales som aktivitet for de med Alzheimers, både som stimulering og en sosial arena, har et visst nivå av konkurranse i seg. Poker er tilsvarende sosialt og trivelig og stimulerer både korttids- og langtidshukommelsen i stor grad.

 

Fysisk og mental trening for helsepersonell- CrossFit

«Konstant varierte funksjonelle øvelser, utført med høy intensitet:» er den enkle definisjonen av Crossfit.
Man trener hele kroppen for å bli jevnt over i bedre form. De er spesialister på generalister kan man vel si.  Man trener både det fysiske, men også det mentale. Og det tenker jeg er viktig for oss som ofte har store påkjenninger i yrket vårt, både fysisk og mentalt.
Her er heller ingen er ferdige før alle er ferdige, og gruppetilhørigheten er vel så viktig som treningen i seg selv.

Når man starter på Crossfit må alle igjennom et On Ramp-kurs. Dette er et kurs som skal forberede deg på hva du vil møte når du starter å trene, samt kursing i teknikker. Vektløfting er noe av det man gjør mest innenfor treningsformen, og det skal foregå hurtig. Så riktig teknikk er ekstremt viktig for å unngå skader. Dette er også en faktor som er viktig i yrket vårt, jeg tror at å trene crossfit ved siden av arbeid, vil gjøre at man blir mer fokusert på å bruke riktige forflytningsteknikker på jobb også.
Selv har jeg trent litt vektløftning tidligere, men jeg lærte allikevel mye nytt på dette kurset i forrige uke.

Alle, om de trener crossfit eller ei har hørt om WOD. Den beryktede WOD’en. Workout of the day. Det innebærer en kort, intensiv treningsøkt der man gir jernet i den tiden som er satt. Her er det ikke om å gjøre og være først ferdig, men gjøre øvelsene riktig og med så høy intensitet som mulig. Og ingen økt er lik. Det er noe av tankegangen bak treningsformen, at man må være forberedt på det ukjente. Igjen, litt sånn som arbeidshverdagen til de fleste sykepleiere er. 

Du blir sliten. Du vil nok kjenne blodsmaken i munnen de første gangene. Kanskje du til og med kaster opp. Og du vil være støl i dagesvis.

Jeg har vært støl i nesten en uke.. 

Hvorfor er det så bra trening?
Noen mener at det er skadelig å trene så intensivt og hardt og at skader lettere oppstår. Vel, her er du under kontinuerlig oppsyn av trenere som veileder deg igjennom øvelsene. Jeg tror faktisk at det oppstår flere skader av trening på egenhånd.
Som nevnt over så trener du hele kroppen, kondisen, balansen, koordinasjonen, styrke, utholdenhet, mentaliteten, nøyaktighet, hurtighet og fleksibilitet.
Dette er kun noen av punktene.
Når man trener flere muskelgrupper samtidig vil man få en mer gjennomtrent kropp enn ved tradisjonell styrke- eller kondisjonstrening, som er bedre rustet til å takle hverdagslige gjøremål, så vel som jobb eller andre idretter. Med en godt trent kropp og en sterk mentalitet har man et meget godt utgangspunkt for å takle andre utfordringer i livet.
Her trener man heller ikke på tredemølle eller spinningsykler, styrkeløftmaskiner finnes heller ikke. Tradisjonell styrkeløfting med riktig teknikker er mer naturlig for kroppen og gir bedre resultater, samme gjelder for kondisjonstrening.

Man trener som et team!
Her trener du aldri alene. Musikk på ørene er fy-fy, her skal man være sosial og hjelpe hverandre til å prestere bedre hver gang. Det blir nesten som et eget lite samfunn. Man finner også på sosiale happenings utenom trening og kanskje man knytter nye vennskap i boksen.
Trenerne er også delaktige på WOD’ene. Det er aldri spesielt mange på hver time slik at trenerne skal ha mulighet til å følge opp alle på trening. De retter på deg hvis du gjør feil, de heier på deg når du har lyst til å gi deg og de gir deg et velfortjent klapp på skuldra når du har gjennomført.

Noen mener det er dyrt å trene crossfit, men det er ikke det hvis du ser den totale pakken! Her er ingen bedre enn den siste som har fullført! Og du får virkelig valuta for pengene i form av veiledning, opplæring og det sosiale rundt treningene.

Jeg har akkurat startet å trene hos Crossfit Larvik.  I morgen skal jeg på min første WOD etter On-ramp-kurset. Jeg er meget spent, men jeg har allerede skjønt at det er perfekt trening for en sykepleier som meg.

Det finnes hundrevis av bokser rundt omkring i landet. Gå inn denne nettsiden så får du en full oversikt over alle boksene. 

Ønsker du å lese/lære mer om Crossfit? (engelsk tekst)

Keep calm and crossfit on!

 


Sykepleiere må bli flinkere til å trene ved siden av jobben, vi skal stå i yrket til vi er 67 år gamle og vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å trene crossfit ved siden av. Jeg er hvertfall overbevist om at dette er den ultimate treningen for oss.  Derfor ønsker jeg å komme med denne anbefalingen.