Nå starter morroa!

Jeg har vært så heldig å være én av 35 bidragsytere til tidsskriftet Sykepleiens nye bloggplattform! Dette kommer til å bli gøy, det er jeg overbevist om. Jeg skal ikke slutte å skrive her, men siden det fremover skal blogges to steder så vil jeg nok velge med omhu hva som publiseres hvor. Hjertesakene mine vil dere nok høre om på begge steder.

Håper dere vil følge med meg videre der også! Jeg er hvertfall veldig spent på hvordan dette blir.

Sjekk ut www.sykepleien.no/blogg

-Sykepleier Ann

2014, begynnelsen på fortsettelsen

Håper julefeiringen har vært fantastisk. Selv har jeg kost meg masse til tross for arbeid i jula. Hyggelig læll. 

Men 2014 er på hell, og 2015 banker på døren. Da er det tid for en oppsummering av året!

Det har vært et utrolig spennende blogg-år for min del. Jeg opprettet bloggen på bloggplattformen blogg.no i februar og det tok ikke lang tid før bloggen fattet interesse hos leserne. Jeg startet bloggen fordi jeg ikke hadde funnet en blogg som omhandlet sykepleieryrket, og som ga helsepersonell en stemme utad. Jeg er kjent for å si det som det er, og slik skulle bloggen min også bli. Ingenting skulle legges i mellom.
Etter bare noen måneder bestemte jeg meg for å opprette mitt eget domene. www,sykepleierblogg.com ble et faktum. Faktisk har jeg et .net domene også knyttet opp til denne bloggen. Så skriver du inn www.sykepleierblogg.net havner du også her.

domene

Først vil jeg bare si at jeg har stått på for å komme dit jeg er i dag. Det ligger mye arbeid bak hvert eneste innlegg som har blitt skrevet, og jeg ser at det har gitt uttelling. Jeg har skaffet meg god publisitet. Og det på under ett år.

Raskt forsto jeg at interessen for bloggen var stor og tilbakemeldinger på mail, på bloggen og på facebook forteller det samme. Overveldende stor faktisk. I skrivende stund har jeg 162 følgere på Facebook. Så noe må det jo være. Så hva har skjedd egentlig? Jeg skal gi dere et lite tilbakeblikk. 

Tidlig i forløpet fikk jeg kontakt med en medblogger. Gro-Jeanette har fungert som en bloggvenn, og som en som kan gi meg gjennomtenkte tilbakemeldinger på godt og vondt. Hun er en dyktig blogger og har sett helsevesenet fra den andre siden, som pasient.

Jeg har fått være med på å teste ut en helt ny løsning som heter SHB-Sykepleiehåndboken som gis ut av Gyldendal Akademiske etter hvert. Foreløpig er den kun betatesting. Men den har jeg fått være med å forme og  bidratt med innspill. Og det har vært meget gøy. Men ferdig er den nok ikke helt enda. Det blir noe å glede seg til for alle og en hver.

shb

Jeg har blitt invitert på førpremieren til filmen «Flink pike» produsert av Solveig Melkeraaen i Oslo, jeg hadde ikke mulighet til å komme, men allikevel artig og bli invitert. Har du ikke sett den? Se den. Den har nå kommet ut på dvd vet jeg.

Flink pike - plakat

Noen har kanskje fått med seg at jeg har startet «Refleksjonsforum for helsepersonell», dette startet jeg opp i høst da jeg innså at det trengtes en plattform, et forum, der man kan reflektere over arbeidssituasjoner som oppstår i vårt yrke. Mange har ikke tilbud om refleksjonsgrupper på sin arbeidsplass og tanken var at dette forumet kunne, ikke fullt erstatte det tilbudet, men hvertfall fungere som et supplement. Foreløpig er det ikke så stor aktivitet, men jeg ønsker meg det til jul og nyttår nå. Det må brukes, da vi alt for sjeldent får muligheten til å reflektere på vår arbeidsplass.

Ut på senhøsten fikk jeg endelig en mail jeg hadde lengtet etter. Jeg fikk mail fra redaksjonen i bladet Sykepleien.
De ytret et ønske om å publisere et av mine innlegg. Jeg ble i ekstase. Endelig skulle mange mange sykepleiere få muligheten til å lese mine meninger. Allikevel, litt skummelt var det jo. Meningene mine var ikke lenger kun for venner og familie, men plutselig kunne alle mene noe om mine meninger. Men som sagt, jeg sa til meg selv tidlig at jeg ikke ville legge noe i mellom på denne bloggen. Og sånn ble det. Med min tillatelse fikk redaksjonen i Sykepleien publisere innlegget «Finnes det vanskelige pårørende?»
Responsen var ikke enorm, men den var der. Jeg var fornøyd. Jeg hadde endelig oppnådd en av mine mål med denne bloggen. Og det var gøy. Veldig koselig med alle tilbakemeldingene jeg fikk fra både fjern og nær.

sykepleien bladet

Også skjer det igjen… Jeg ble kontaktet av bladet Sykepleien i starten av Desember. Enda en gang ønsket de å publisere en av mine tidligere skrevne innlegg. Endelig, nå har de lagt merke til meg tenkte jeg. Det var en fryd. Jeg fortet meg å sende tilbakemelding om at det var greit, på visse premisser. Jeg fikk positive tilbakemeldinger fra redaksjonen, og en uke etter var innlegget «Unge sykepleiere, sykt flinke piker» på trykk i sykepleien på nett.
Og her lot ikke responsen vente på seg. Det flommet nesten over. Nesten litt overveldende husker jeg. Jeg har jo bare skrevet innlegget mest for min egen del og litt for de jeg har rundt meg som føler på de samme tingene. Så når kommentarene begynte å hagle i kommentarfeltet på facebook ble jeg fornøyd. Stortsett utelukkende positivt også. Jeg gav meg selv et klapp på skuldra og tenkte at jeg skulle leve lenge på den, for det ble nok en stund til neste gang.

Men bare noen dager senere fikk jeg en telefon. Fra NRK Vestfold. Jeg satt og så på tv, ante fred og ingen fare. Jeg skulle på nattevakt, så jeg hadde en rolig kveld.  Samtalen foregikk cirka sånn her:
«Hei, det er … fra NRK Vestfold, er det du som er Ann Iren og som er sykepleier?»

«Ehh, ja?»

«Vi har lest innlegget ditt unge sykepleiere, sykt flinke piker og lurte på om du ville snakke om det her hos oss? Er det mulig å få til, i morgen?»

«Jeg skal på nattevakt, men hvis det kan foregå etter halv fire så?»

«Jada, passer det halv fem, i morgen?»

Jeg kunne jo ikke si nei. Hvordan si nei til og være på radioen? Så det gikk som det burde gå. Jeg dro på nattevakt, gruet meg masse og var på radioen en halvtime etter jeg hadde stått opp fra nattevakt.
Det var gøy og lærerikt. Vil du høre opptaket? Linken finner du i innlegget «Første gangen på radio!»
Det var et kick og en stor selvtillitsboost! Jeg er gjerne på radioen en gang til jeg! Mange ganger til faktisk! Og tilbakemeldingene lot ikke vente på seg.

på radioen
Jeg må bare få sagt, at det er så utrolig gøy å få alle de tilbakemeldingene jeg har fått den siste tiden. Nå har til og med ledelsen på min arbeidsplass lest det siste innlegget og det var bare ros å få igjen. Jeg blir så utrolig glad og innmari stolt!

Man skulle tro at det ikke kunne bli stort bedre enn det allerede var, sånn på tampen av året. Men litt bedre ble det faktisk. Jeg ble nemlig nominert av mine fantastiske lesere til Vixen Blog Awards 2014. Men jeg rakk ikke til topps i år. Men artig var det uansett. Noe spennende må jo skje de neste årene også.

Det som skulle bli en kort oppsummering ble brått en fortelling om mitt bloggår. Det er mye å se tilbake på for min del, og jeg ser frem til å ta fatt på 2015. Jeg er overbevist om at det blir et godt år, på mange måter.

Helt til slutt ønsker jeg å takke alle mine lesere for et fantastisk år, det er deres fortjeneste at jeg får all denne publisiteten. Uten lesere, blir man ingen stor blogger. Ta med dere det. Takk til samarbeidspartnere for hjelp og støtte og en stor takk til Tidsskriftet sykepleien.no som har publisert to av mine innlegg, som igjen har ført til massiv publisitet på min blogg. Tusen takk til dere alle som gjør dette mulig. Håper på flere muligheter i 2015!

godt nyttår

Ha et fantastisk godt nytt år! Takk for det gamle.

Første gangen på radio!

På mandag ble mitt innlegg «Unge sykepleiere, sykt flinke piker» publisert i bladet sykepleien.no, der høstet innlegget enorm respons, med nesten 1000 delinger og et lesertall på bloggen som skøyt i været. Mange engasjerte seg i diskusjonen og det er tydelig at det er et tema som er meget aktuelt blandt helsepersonell, og befolkningen for øvrig.
på radioen
I dag var jeg gjest på NRK Vestfold sin sending kl 16.30, sendingen kan du høre her.  Spol til 16:39, der har du meg. Forøvrig var jeg veldig nervøs, og det var nok ikke ideelt å ha nattevakt før en slik opptreden. (les akkurat stått opp.) Men uansett herregud så fett! Ekstatisk! Og en skikkelig selvtillitsboost. Jeg håper jeg fikk frem budskapet.
Også har jeg funnet ut at jeg ønsker å undersøke hva menn i helseyrker tenker om seg og presset rundt det og ikke være flink nok.

Når det er sagt må jeg bare få takke for den enorme responsen jeg har fått! Dette er en stor boost for meg til å fortsette med denne bloggen. Jeg digger at jeg kan engasjere dere der ute. Jeg kan ikke si annet enn tusen tusen takk og jeg bøyer meg i støvet for dere som leser mine innlegg og gir meg tilbakemeldinger.

Digger dere!