Pasientsikkerhet- uønskede hendelser

Vi i helsevesenet må bli flinkere til å snakke åpent om uønskede hendelser. For de forekommer. Hvorfor? Fordi vi er mennesker. Mennesker som er slitne etter lange vakter. Mennesker som er ukonsentrerte på grunn av stress eller av private årsaker. Uønskede hendelser skjer i helsevesenet og de gir noen ganger fatale konsekvenser. Det skal ikke skje, men det er akkurat det det gjør. Og det er vanskelig å snakke om for mange. 

James Reason sier det så bra i sin bok «Human Error». Boken omhandler menneskelige feil og hele boken starter med en fortelling om da han hadde kattemat i teen sin. Hvorfor? Fordi han holdt på å lage te, så kom katten og «maste» om mat, han tok ut kattematen og hadde den oppi tekannen istedenfor.
Det er samme saken som når man ser på noe på tv, tar med fjernkontrollen på kjøkkenet fordi man skal ha noe å spise. Også legger man fjernkontrollen i kjøleskapet.

James Reason mener at slike hendelser skjer fordi hjernen går på «autopilot» som vi kan kalle det. Det er et gjøremål som er så innarbeidet i vårt dagligliv så hjernen forventer at det skal skje, på et vis. Også skal kroppen handle raskere enn hjernen klarer å prosesere informasjonen og dermed oppstår slike hendelser. James Reason peker på stress som en utløsende faktor. Og her kommer vi inn på arbeid i helsetjenesten.

Vi arbeider under stress og press. Det stilles krav til at vi er effektive og handler raskt. Det stilles strengere og strengere krav til kortere behandlingstid. Noen arbeider med akutt- og kritisk syke pasienter som krever rask behandling for å overleve.
Denne typen arbeid krever gode prosedyrer og retningslinjer. Og det har vi. Men er vi gode nok til å bruke dem? Eller støtter vi oss til kollegaen som har arbeidet i 30 år og som «helt sikkert har gjort det hundrevis av ganger»? Er vi observante på endringer i legemiddelhåndtering?
Bruker vi de hjelpemidlene som er til stede for å hindre uønskede hendelser?
Det enkle svaret er; nei.
For da hadde ikke uønskede hendelser forekommet.
«Swiss cheese model» til James Reason illustrerer dette. Kort fortalt går den ut på at hvis man har flere sikkerhetssystemer, retningslinjer, prosedyrer, dobbelkontroll av medikamenter og lignende og vi faktisk bruker dem så vil man forhindre uønskede hendelser. Hvis ikke vil alle «hullene» i osten stå i en rett linje og en uønsket hendelse vil forekomme. Se bilde nedenfor.

Hentet fra wikipedia

 

 

 

 

 

 

 

Jeg slår et slag for prosedyrer og retningslinjer og at disse oppdateres jevnlig. Vi må være flinke til å benytte oss av de hjelpemidlene vi har i hverdagen. Og er det noen som kommer og spør om noe de ikke kan, henvis til prosedyren og spill hverandre gode! Og ikke minst- er uhellet ute så må avvik skrives!

Pasientsikkerhet er i vinden for tiden. Pasientsikkerhetsprogrammet i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har vart i noen år og de har fått til veldig mye bra. Helsetjenesten utvikler seg til det bedre, hver eneste dag.

Det har vært noen store, opprivende uønskede hendelser i media siste året. Og jeg har lest kommentarfeltene til nyhetsartiklene. De er opprivende. Å snakke så nedlatende om helsepersonell og om hvor udugelige vi er hvis vi ikke klarer å utføre jobben vår, har jeg aldri sett i noen andre sammenhenger. For vi skal være ufeilbarlige, vi er jo englene som skal kurere både det ene og det andre. Og ellers var det liten forståelse for turnusordninger, lange skift, presset arbeidssituasjon og stress i kommentarfeltene. Det er trist og jeg blir oppriktig lei meg. Fordi det gir et enda større prestasjonspress til oss i helsevesenet. På en måte kan det være bra, fordi det kan føre til selvutvikling. Men for mange tror jeg det fører til økt prestasjonsangst og økt redsel for å gjøre feil.

Stress er en viktig faktor. Noe jeg synes det fokuseres lite på i helsevesenet. Vi må takle stress, vi må bli kjent med vårt eget stress og mestre det. God gammeldags stressmestring må til. For man blir god på å takle stressede situasjoner hvis man kjenner seg selv godt. Har man kjent hvordan kroppen reagerer i simulerte omgivelser, vil man takle reelle hendelser desto bedre.
Stressmestring i simulering er like viktig som å simulere pasientsituasjoner og teamarbeid. Det gjør det lettere å stå med rak rygg i reelle situasjoner.

Det er menneskelig å feile – det kan bare få så fatale konsekvenser i vårt yrke! Derfor er det så viktig at hver enkelt av oss tar et tak i oss selv for å gjøre noe med det. Hjelp hverandre og bruk verktøyene og hjelpemidlene vi har for å unngå dette. 
Også må vi begynne å prate om det!

Holder du deg faglig oppdatert?

På studiet nå om dagen bruker vi en del tid på prosedyrer og fagutvikling. I praksis har vi blitt «pushet» på å slå opp og sette spørsmålstegn ved mangelfulle prosedyrer. Vi diskuterer det opp mot fag og finner forskning og annen litteratur rundt emnet. 
Jeg ser viktigheten av å holde meg faglig oppdatert, gjør du?

Vi har alle hørt det har blitt sagt; «det er bare sånn det er.» eller «nei, her er det slik vi gjør det.» når man har satt spørsmålstegn ved hvordan pasientnære prosedyrer blir gjort. Og hvor ofte har man egentlig slått opp i prosedyrene som foreligger for hvert enkelt arbeidssted? Jeg har selv utført en prosedyre slik andre har sagt at den er, mest fordi jeg «ikke har hatt tid» til å slå opp prosedyren. Man skal være rask og ingen sinke i en travel hverdag. Men større og mer omfattende prosedyrer som jeg har utført sjeldent slår jeg alltid opp. Og har jeg først slått opp en prosedyre, følger jeg den slavisk.

Nå som jeg er blitt oppmerksom på dette med prosedyrer, legger jeg fort merke til om andre er flinke til å bruke de prosedyrene som er tilgjengelige. Og jeg ser at det er forskjeller på om man er nyutdannet eller ikke, spesialsykepleier eller ikke. Jeg har lagt merke til at nyutdannete sykepleiere, spesialsykepleiere og nyansatte er de ivrigste på riktig utførelse av prosedyrer. Men hva med resten?

Hvorfor er ikke alle like ivrige på riktig utførelse av prosedyrer?

Alle helseforetak og institusjoner har et eget prosedyreverktøy, en side man kan slå opp lokale prosedyrer. Helsebiblioteket har også en oversikt over fagprosedyrer som er godkjent lokalt og som ivaretar minstekrav for utvikling av fagprosedyrer. I tillegg til dette har man PPS som nå har byttet navn til VAR Healthcare og ikke minst Sykepleierhåndboka (SHB) som også finnes som app. Dette er alle gode steder å finne prosedyrer på, men ikke glem at det kan være lokale forskjeller, så alltid sjekk med arbeidsstedet ditt!
Men, tilbake til poenget, når prosedyrene er så lett tilgjengelig hvorfor brukes de ikke oftere? Kan vi virkelig gjemme oss bak at vi ikke har tid? 

Men jeg spør meg; er det for vanskelig å finne frem til riktig prosedyre? Eller er de lite tilgjengelig? Selv har jeg opplevd å bli sittende å lete i både ti og femten minutter før jeg finner den prosedyren jeg var ute etter. Er det derfor man ikke benytter seg av fagprosedyrer?

Jeg tror at vi som helsepersonell ønsker å bruke disse verktøyene for å heve kvaliteten på tjenestene våre. Men samfunnet krever at vi skal behandle pasientene våre fortere og vi skal behandle flere pasienter på kortere tid. Og dette går på bekostning av pasientsikkerheten.

Vi må tenke på pasientsikkerheten først og fremst!

Det er for pasienten prosedyrene er utviklet. Det er for å hindre sykehusinfeksjoner, uønskede hendelser og dødsfall at prosedyrene er laget!

Pasientsikkert vil si at man skal bruke de lokale prosedyrene og følge de. Prosedyrene revideres relativt ofte også, så det nytter ikke at du har lest prosedyren en gang for to år siden. Den skal sjekkes igjen og igjen. Staten pålegger oss faktisk å følge prosedyrer. Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender, er et eksempel på det.

Avslutningsvis vil jeg si en ting. Staten pålegger oss å faktisk følge prosedyrene våre, samtidig pålegger de oss å behandle flere og fortere. Jeg har ikke så mye å si til det annet enn at, jeg velger å følge prosedyrene og sørge for at jeg og min arbeidsplass arbeider pasientsikkert.

Også er det lov å håpe at det blir lettere tilgjengelig i de teknologiske verktøyene vi bruker i hverdagen.

Viktigheten av munnstell

På sykepleierstudiet lærte man viktigheten av munnstell. Men jeg husker ikke at det ble poengtert hvilke konsekvenser det kan få hvis det ikke utføres over lengre tid. Har vi for lite fokus på munnstell? 

munn og tannhygiene

Jeg har et inntrykk av at munnstell blir kraftig nedprioritert i arbeidshverdagen. Jeg vet ikke om det er gjengs, men jeg treffer stadig på pasienter som ikke har fått pusset tennene sine på en stund. Og jeg er ingen helgen på området jeg heller, jeg har nedprioritert det og det er noe jeg absolutt må bli bedre på. Etter at jeg pratet med en eldre sykepleier der jeg arbeider om temaet, har jeg blitt mer opptatt av hvor viktig det faktisk er.

Forskning viser faktisk at noen av konsekvensene av dårlig munnstell kan være aspirasjonspneumoni, slag og kardiovaskulær sykdom. Og dette gjelder da spesielt pasienter med nedsatt funksjonsevne og alvorlig syke.
Det vi gjør hver eneste dag, til og med flere ganger om dagen, nedprioriteres i arbeidshverdagen. Jeg ønsker for min arbeidshverdag at jeg skal ha tid til alle oppgavene som skulle blitt gjort. Men realiteten er en helt annen. Arbeidsdagen er presset, og slike ting som munnstell faller lett ut. Men etter å ha lest om konsekvensene for dårlig munnstell er det absolutt noe jeg vil prioritere i hverdagen. Kanskje ikke to ganger om dagen, men hvertfall til kvelden.
En ren munn er også en god beskyttelse mot infeksjoner. Matrester og slim er jo oppvekst til bakterier, og må renses ut hvis pasienten selv ikke klarer å fjerne dette. En munn med plakk og karies gir ikke bare dårlig ånde, men kan også bidra til nedsatt matlyst og dårligere allmenntilstand.

Pasienter som får opioider som smertebehandling er i faresonen for dårlig munnhelse. Munntørrhet er et vanlig problem hos disse.
Bruk gjerne en svamp med litt fukt på i munnen hvis pasienten er ute av stand til svelge. Ellers er tannbørsten det foretrukkede alternativet.

Forskningen sier ingenting om hvor ofte munnstell skal utføres, men det sier seg vel selv at ett grundig munnstell er bedre enn flere slurvete.

Vi må ikke glemme hvorfor vi en gang lærte munnstell. Det er noe vi, oppegående mennesker ikke tenker over i det daglige. Men det gir ingen god følelse at et sykehusopphold blir forlenget på grunn av nedsatt allmenntilstand som følge av dårlig munnhygiene.


[yop_poll id=»1″ tr_id=»[yop_poll id=»1″]