Det gode teamarbeidet

Det er vel ingen hemmelighet at jeg er forkjemper for et godt teamarbeid i helsesektoren. Jeg har sett i uttallige situasjoner hvor ekstremt viktig det er og hvor utrolig mye bedre hjelp pasientene våre får når alle jobber sammen.

Det har vært et fokus på at sykepleiere og leger må bli flinkere til å arbeide sammen i helsevesenet, i media den siste tiden.
Vi trener masse på godt teamarbeid med kolleger med samme bakgrunn. Men det må mer trening til på tvers av utdanning. Det nytter ikke at leger trener på teamarbeid seg imellom og sykepleiere for seg når det i svært få tilfeller kun er sykepleiere eller kun leger i en akuttsituasjon rundt en pasient.

Med tverrfaglige teamøvelser vil legene få en bedre forståelse av sykepleiernes ansvarsområder og kunnskap og sykepleierne vil få en bedre forståelse av en leges ansvar. Og det vil også sette fokus på viktigheten av riktig og konkret kommunikasjon mellom profesjonene. For det er vel en kjensgjerning at sykepleiere og leger ikke alltid har like kommunikasjonsferdigheter.

I Tidsskriftet sykepleier i dag står det om at sykepleierstudenter og legestudenter trener på å arbeide i team. Kjempeflott! Og ikke et sekund for tidlig.

Vi kan ikke godta at dårlig teamarbeid og kommunikasjon skal gå på bekostning av pasientens behandling. Og det er veldig bra at dette gjøres allerede på skolebenken. Når de endelig skal ut i arbeidslivet så skal ikke alle arbeide i ett akuttmottak, eller ved en annen akuttavdeling og da hjelper det å ha disse verktøyene fra tidligere.

samarbeid

Også vil jeg bare si at det synes ekstremt godt både når teamarbeid ikke eksisterer og når teamarbeid fungerer ekstremt godt. Når det fungerer så er det veldig gøy å arbeide med hverandre, og man blir stolt av teamets innsats i etterkant.

Vi har ingenting å tape på å bli flinkere til å samhandle med hverandre.  Bedre samhandling fører til økt selvtillit og et bedre arbeidsmiljø, det er jeg overbevist om!

 

Teamarbeid- livsviktig å være god i

I de aller fleste stillinger innenfor helsevesenet vektlegges teamarbeid som viktig. Nettopp fordi det er det vi driver med hver eneste dag på jobb. I alle helseforetak og kommuner driver vi med dette. Allikevel ser man at det ikke alltid fungerer som det skal. Og hvem går det utover? Pasienten.

I alle mine jobber og praksisplasser har det å være en god teammedarbeider et viktig moment. Og det gjelder både innad i sykepleiegruppen og med andre yrkesgrupper som leger, fysioterapeuter, assistenter og helsefagarbeidere. Det vektlegges i alle stillingsannonsene og på intervju, med god grunn. Det er livsviktig for de pasienten vi har, sammen.

Men uansett hvor man arbeider vil man møte på andre som ikke er så gode på teamarbeid. Uansett yrkestittel. Noe som i mange tilfeller fører til unødvendig liggetid for pasienten, misoppfattelse av situasjonen, oppgaver som ikke blir gjort, og kanskje til og med dobbelt arbeid, noe som igjen fører til utrygge pasienter.
Det er utrolig hva pasientene våre oppfatter, de merker det utrolig godt når vi ikke klarer å arbeide sammen som et team. De ringer i klokkene og har mange ubesvarte spørsmål, de engster seg unødig og vi bruker mye tid på å roe de ned.

Vi må være bevisste på vår egen kompetanse og utfylle hverandre. Og gi gode, gjerne skriftlige, men også muntlige beskjeder til hverandre som ikke kan misoppfattes.

teamarbeid 2

Godt teamarbeid har man hvis man alltid har kontroll og klarer å samarbeide. Og spesielt i situasjoner der det er høyt arbeidstempo og man selv føler det går litt over stokk og stein. Da er det ekstremt viktig å se sine egne begrensninger og spørre om hjelp. Men det er også viktig at teamet «ser alle» og tilbyr hjelp hvis man selv ikke har så mye å gjøre. Slik får man en god flyt i arbeidet, pasientene får den behandlingen de trenger og man skaper da samtidig tillit og trygghet ikke bare i personalgruppen, men ute hos hver enkelt pasient.
For teamarbeid er faktisk livsviktig i helsevesenet! Det tror jeg det er viktig at alle er inneforstått med.

Jeg er smertelig klar over at det er lettere sagt enn gjort, men det er viktig at vi alle tenker over det i det daglige uansett yrkestittel. Vi klarer oss ikke alene bestandig, helsevesenet er nå enda satt sammen slik.

Er teamarbeid vanskelig på din arbeidsplass? En anbefaling: dra på teambuilding, gjør noe sosialt sammen på fritiden. Dette vil styrke samholdet og «teamspiriten» på jobb. 
Ikke glem hvem vi gjør det for, pasienten. 


 

På grunn av oppstart i ny jobb har jeg vært noe fraværende, jeg skal komme tilbake for hyppigere oppdateringer nå. Jeg har virkelig savnet å blogge fra sykepleieverdenen. 

Rett til selvbestemmelse over egen død?

For et par uker siden gikk «Brennpunkt»-dokumentaren om Siv som var alvorlig lungesyk og hadde bestemt seg for når hun skulle dø.  
Dette kommer vi til å ser mer av fremover. Debatten om eutanasi har våknet til live igjen. Den debatten må vi ta.

Jeg har alltid engasjert meg i debatten angående eutanasi. Det er et viktig samtaleemne, og for helsepersonell er det et tema det snakkes om relativt ofte. Til tross for min korte yrkeskarriere så langt, så har jeg sett mye lidelser og vært vitne til mange forskjellige dødsfall.
For alle er forskjellige.
Jeg har også vært vitne til leger som ikke tar standpunkt om det er riktig å kontinuere behandling eller ei. De aller fleste leger er dyktige her, mens andre har ting å lære.
Har kroppen bestemt seg for at nok er nok, hjelper det lite hva vi gjør. Kroppen «stenges av» uansett.

Det er heller ikke riktig å behandle folk inn i døden, mener jeg. De dør ikke av behandlingen, men den har heller ikke noe for seg.

De aller, aller fleste dør fredelig. Vi tilrettelegger godt for at dette skal bli så bra som mulig. Smertelindring og sedering er viktige og gode tiltak.
Men før man kommer så langt i prosessen er det ofte store lidelser og smerter forbundet med den underliggende sykdommen. Dette ser man også i brennpunkt-dokumentaren.
Ved alvorlig sykdom som uansett ikke har et godt utfall tenker jeg at pasienten må få bestemme om nok er nok.

Jeg lærte under utdanning at autonomi-prinsippet står sterkt, og det gjør det i all pasientbehandling. Men hva med retten til selvbestemmelse over egen død?
Noen døende er ikke i stand til å si ifra om at de ikke ønsker mer behandling, helsepersonell stoler på at pårørendes vurdering er riktig. I noen tilfeller ønsker ikke pårørende og avslutte behandling, og behandling fortsetter til «the bitter end.»
I andre tilfeller er pasienten våken og klar helt til siste slutt, og det er i disse tilfellene at behandling avsluttes til riktig tid. Pasienten har selv gjort seg opp en mening, og vi gir informasjon av konsekvensen av valget. Det er i disse tilfellene at pasienten opprettholder sin selvbestemmelsesrett.

Eutanasi er et meget vanskelig tema. Men debatten er viktig. Tidsskriftet sykepleien skriver at helsepersonell er mer kritiske til eutanasi enn folk flest. Dette er nok fordi det blir et stort press på legene ved aktiv dødshjelp. Fordi skillet mellom liv og død er så flytende. Og jeg tror mange vil vegre seg, fordi man ikke ønsker å ta livet av noen som kanskje kunne ha mange flere gode dager, uker og måneder.

Men burde man ikke ha rett til å bestemme selv når man uansett vet at det livet man har levd snart er over? 

Akutt syke behandles av uerfarne leger

Hvem forventer du at møter deg når du kommer inn til et akuttmottak i ambulanse, veldig syk? Legene som har bred erfaring og en stor kunnskapsbase sier du? Tvilsomt, sier jeg. 

Det finnes spesialiseringer for nesten alle typer sykdommer; kardiologi, geriatri, infeksjon, lunge etc. Men ikke for akuttmedisin. Man vil jo tro at de legene som skal ta hånd om og proritere kritisk syke i akuttmottaket har bred kunnskap om alle typer sykdom, men den gang ei. I akuttmottaket finner man de mest uerfarne legene, det er disse legene som skal ta stilling til hvilken behandling du som syk skal få. Dette gjelder for alle sykehus i Norge. De har støtte fra en overlege som de kan ringe til, men overlegen drar hjem og legger seg på natterstid. Akutt kritisk syke kommer inn til alle døgnets tider, både med bil og helikopter. Høres dette forsvarlig og riktig ut? Bakvendt, sier du? Du er ikke alene.


Bildet er hentet fra Google

 

Burde det ikke være de med mest erfaring som behandler kritisk syke i akuttmottaket? 

Jeg har snakket med en utenlandsk overlege som kunne fortelle meg at det er stortsett bare Norge, av de nordiske landene som setter legene med minst erfaring i akuttmottaket. Jeg hadde faktisk ikke tenkt på det tidligere at det hørtes bakvendt ut. Men når han fortalte meg om skrekkslagene turnusleger som ringte i tide og utide til overlegene så slo det meg. Det er jo på grensen til uforsvarlig. 

For en tid tilbake leste jeg denne artikkelen om emnet på NRK ytring sin side. Og da kom tankene mine rundt temaet tilbake. Norge trenger virkelig akuttmedisin! Det burde være en spesialisering på lik linje med alle andre spesialiseringer. Det finnes jo faktisk akuttmedisinsk spesialisering for sykepleiere, så at det ikke finnes et godt etablert tilbud for leger er hårreisende!
Forskning fra USA på 70-tallet viser at pasientene opplevde bedre resultater når de ble behandlet av en overlege kontra en uerfaren. Og innen traumefeltet alene gikk dødligheten ned med 25%! Det er mye det.
Her burde vi absolutt ta etter storebror.

Men hva skjer egentlig når pasienter blir tatt i mot av uerfarne leger i akuttmottaket? De blir triagert etter hvilke symptomer de har ved ankomst. Hastegraden blir vurdert.  Og ut i fra dette blir de plassert på riktig seksjon. Feilvurderinger tas. En kvinne som f.eks kommer inn med mageproblemer blir sendt til kirurgisk for sjekk av blindtarm, også viser det seg at hun har et hjerteinfarkt. Bare et eksempel. Slike feilvurderinger vil føre til økt dødelighet og lengre sykehusopphold.

Som et foregangsland, med alle de ressurser og penger vi bruker på helse vil eg si at akuttmedsin er et satsingsområde vi må ha i fremtiden. Det er på tide å tenke nytt, og se til andre I-land rundt oss. Får vi en endring i akuttmottakene vil det også føre med seg færre liggedøgn fordi diagnoser vil stilles fortere.

Kjære regjering og andre politikere. Ta i et tak for akuttmedisinen, det er til det beste for oss alle.

Innlegget er basert på artikkelen om temaet hos NRK Ytring.