Vi må kreve rammeplan til spesialiseringen i akuttsykepleie!

Det er vel ikke alle som er som meg og tenker over dette. Men de aller fleste studiene vi har tilbud om, har en fastsatt rammeplan for studiet. Men det har ikke videreutdanningen i akuttsykepleie. Og det innebærer at videreutdanningen kan arte seg veldig forskjellig, alt etter hvor du studerer den.  Og kan man da forvente at akuttsykepleiere du møter i arbeidslivet, kan det samme som deg? 

Da jeg studerte til å bli sykepleier var jeg engasjert i studentpolitikken på skolen jeg gikk på. Jeg ble skikkelig bitt av basillen kan man si, og jeg var både kulltillitsvalgt, representant i diverse styrer, råd og utvalg på skolen, engasjert i studentorganisasjonen lokalt og nasjonalt, og NSF student lokalt og nasjonalt. Jeg fartet rundt på en del møter ved siden av studiene og lærte en og annen ting om rammeplaner, økonomisk styring, akkreditering, lover og forskrifter.
Og er det noe som alltid kom opp som et spørsmål, så var det; hva sier rammeplanen om hva studenten skal lære?

Derfor ble jeg litt overrasket over at det ikke eksisterte noen rammeplan for studiet da jeg startet på akuttsykepleie.

På sykepleierstudiet var det ofte et tema at det finnes 28 ulike sykepleierutdanninger, men det er en felles rammeplan og innenfor den rammeplanen kan skolen gjøre individuelle tilpasninger. Rammeplanen fungerte som den skulle, men den ble oppfattet som alt for vid fordi det kom frem at det å studere sykepleie i Kristiansand var en ganske annen utdanning en for de som studerte sykepleie i Tromsø.

Tilbake til videreutdanning. Jeg fant en rammeplan på regjeringens side. Regjeringens definisjon av funksjonen til rammeplan sier og jeg siterer:
«Rammeplaner angir målområder og bestemmer innhold i videreutdanningene og er et nasjonalt styringsmiddel. Hovedintensjonene med rammeplaner er å sikre et ensartet faglig nivå, fremme mulighetene for fleksible utdanningsløsninger og gjøre de enkelte videreutdanningene innen hvert fagområde likeverdige i hele landet.»

Dette er tatt fra rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie men jeg sjekket de andre også og det står det samme i alle rammeplanene for de forskjellige videreutdanningene. Jeg reagerer derfor på at en utdanning som akuttsykepleie ikke er inkludert i dette. Noen vil si at utdanningen er ny. Nei, det er den ikke lenger! I Østfold har utdanningen eksistert i over ti år. Testperioden er over nå.

Jeg stiller meg undrende til at dette ikke får større fokus og kommer frem i lyset. For at jeg som fremtidig akuttsykepleier skal kunne vite at andre akuttsykepleiere, som har tatt sin utdanning andre steder i landet, også har de samme kunnskapene som meg, så kreves det en rammeplan.
Noen vil vel kanskje si at læringsgrunnlaget og kompetansemålene er de samme som for anestesi og intensiv, og derfor kan vi «bare bruke deres rammeplan,» men nei det blir faktisk feil!

Akuttmedisin og sykepleie er i vinden om dagen. Leger har endelig fått sin egne spesialisering i akuttmedisin, og alle jubler. Det blir sagt; «endelig», «det var jammen meg på tide» og «pasienten skal møte personell med den beste kompetansen først.»

Det samme blir ikke sagt om akuttsykepleie. «Hva skal man med det?» har jeg fått høre opp til flere ganger. Akuttsykepleie er ikke anerkjent som et eget fag og det provoserer meg kraftig. Og mangel på rammeplan forsterker bare det inntrykket.
Rammeplanen skal være fundamentet for enhver god utdanning. Skal faget akuttsykepleie bli anerkjent i Norge som det blir i utlandet, må det være et felles fundament for alle akuttsykepleierutdanningene i Norge. Og det må det gjøres noe med nå. Vi er på overtid.

Det er nok noen som ikke er enige med meg, noen mener kanskje at rammeplan er begrensende for utdanningsinstitusjonen. Jeg er ikke enig i det. Rammeplan er en kvalitetssikring og nettopp det burde både nåværende studenter, fremtidige studenter og arbeidsgivere kreve.
Arbeidgiver gir stipend til sine arbeidstakere for at de skal komme tilbake, kunnskapsrike og mer arbeidslystne.
Det brukes store summer på de som tar denne utdanningen og da må vi også kunne sikre oss en kvalitetsikring gjennom rammeplan. 

Mastersyke- et sykepleiefenomen

Til stadighet leser jeg om «mastersyken» som overtar sykepleieryrket. «Vi trenger flere hender, ikke flere hoder» har jeg lest. Jeg er overrasket, overrasket over negativiteten rundt høyere utdanning. Hvorfor så mye negativitet?

Jeg har alltid vært opptatt av høyere utdanning, så jeg ble mildt sagt overrasket når det gikk opp for meg at mange sykepleiere synes det er unødvendig med en mastergrad.
«Vi må slutte å tenke lønn» har jeg hørt bli sagt.
Jeg tenker ikke nødvendigvis lønn når jeg sier at jeg skal ha master. Jeg tenker flere muligheter i arbeidslivet, større forutsetninger for god kvalitet i mitt arbeid, og bedre forutsetninger for å arbeide kunnskapsbasert.

En mastergrad handler ikke om at flere skal sitte bak et skrivebord, eller at flere nødvendigvis må forske. Men det gir oss muligheten. Det er en vesentlig forskjell. Selv om man får en master i anestesisykepleie, er sjansen fortsatt relativt stor for at den sykepleieren fortsatt vil arbeide «på gulvet» i etterkant.
For det er nettopp der de fleste sykepleiere trives best.

Karriere
På grunn av all negativiteten rundt denne påståtte «mastersyken» så føler jeg meg som et utskudd.
Et utskudd som tok sykepleierutdanningen for morroskyld. Jeg har blitt spurt om hvorfor jeg ble sykepleier, når jeg uansett skal ta en masterutdanning. Vel, svaret er enkelt det. Jeg ble sykepleier fordi det er et interessant yrke som jeg trives godt i, og en master vil føre meg videre inn i yrket og vil gi meg flere muligheter i yrkeslivet.
Det må være lov å ha drømmer og et ønske om en karriere selv om man «bare» er sykepleier?

Kvalitetssikring av yrkesutøvelsen
En mastergrad i sykepleie er ikke negativt! Det det handler om er at man ønsker at flere skal arbeide kunnskapsbasert, og det lærer man når man tar en mastergrad. Vi arbeider i et pasientnært yrke, et yrke som stadig er i endring. Kan man arbeide kunnskapsbasert har man også større forutsetninger for å oppsøke ny kunnskap.

En mastergrad bidrar til en kvalitetssikring av yrkesutøvelsen vår! Er det negativt? 
De som mener master er unødvendig må nok svelge stoltheten sin og innse at erfaringsbasert kunnskap er ikke nødvendigvis den beste formen for kunnskap.

Andre yrkesgrupper
Jeg har mange venner og bekjente med høyere utdanning. Og de aller fleste har andre yrker enn meg selv.
Der i blant: lærer, ingeniør, grafisk designer, statsviter og mediautvikler. Alle innenfor nevnte kategorier har femårig utdanning. Ingen som stiller spørsmålstegn ved det. Nettopp fordi det er helt normalt. Flere av nevnte yrkesgrupper må ha det for i det hele tatt få seg arbeid.
Det er flust av arbeid for sykepleiere. Men vi kan ikke alle være generalister. Og som vi alle vet, helsevesenet vil bli mer og mer spesialisert i tiden fremover.
Så hvorfor skal vi ikke ta i mot masterutdanninger med åpne armer, når det egentlig bare har fordeler? Man ser jo at det har en positiv virkning på andre yrker, så hvorfor ikke vårt eget?  Jeg stiller meg undrende til det hele.

mastersyke 2
Mastergrad- nytt fenomen innenfor sykepleie
Det er kun innenfor sykepleie at en mastergrad ses på som noe negativt. Det er en merkelig utvikling. Ønsker vi ikke det beste for våre pasienter?
Man vet at en sykepleier med mastergrad har større forutsetninger for å oppsøke riktig kunnskap, på rett sted. Nettopp fordi man selv har arbeidet med en masteroppgave, er man mer kildekritisk og man evner å sortere god og dårlig informasjon.
Helsevesenet får nye retningslinjer til stadighet. Disse må oppsøkes. Jo flinkere man er til å oppsøke slik informasjon, jo bedre kvalitet blir det i arbeidet som gjøres pasientnært.

Når det er sagt, må jeg understreke at mastergrad innenfor sykepleierfaget er enda et nytt fenomen. Gi det litt tid, og det vil gå opp for de fleste at det er en nødvendighet. Skal sykepleieryrket fremmes som et yrke man kan vokse i, denne utviklingen skje. Vi rekrutterer ikke flere til yrket ved å være negative til masterutdanning.
Kanskje  kan vi bli pionerer innenfor sykepleierforskning.
Eller kanskje sykepleiere kan få større slagkraft ved politiske eller organisatoriske spørsmål.
Det er vel det vi ønsker, er det ikke? Og tenk så gøy det hadde vært! Jeg blir ihvertfall fra meg av begeistring når jeg tenker tanken.

florence nightFlorence Nightingale var en stor pioner.
Hvem blir den neste?


Pasienter krever god kvalitet i pleien
Jeg sier ikke at det er nødvendig at alle sykepleiere tar en mastergrad, men ikke svartmal de som faktisk gjør det.
Jeg tror ikke det vil føre til at flere sitter bak et skrivebord, jeg tror det vil føre til flere dyktige mennesker på gulvet. Og det er jo det vi trenger i helsevesenet.

Og våre pasienter krever god kvalitet.