Vi må kreve rammeplan til spesialiseringen i akuttsykepleie!

Det er vel ikke alle som er som meg og tenker over dette. Men de aller fleste studiene vi har tilbud om, har en fastsatt rammeplan for studiet. Men det har ikke videreutdanningen i akuttsykepleie. Og det innebærer at videreutdanningen kan arte seg veldig forskjellig, alt etter hvor du studerer den.  Og kan man da forvente at akuttsykepleiere du møter i arbeidslivet, kan det samme som deg? 

Da jeg studerte til å bli sykepleier var jeg engasjert i studentpolitikken på skolen jeg gikk på. Jeg ble skikkelig bitt av basillen kan man si, og jeg var både kulltillitsvalgt, representant i diverse styrer, råd og utvalg på skolen, engasjert i studentorganisasjonen lokalt og nasjonalt, og NSF student lokalt og nasjonalt. Jeg fartet rundt på en del møter ved siden av studiene og lærte en og annen ting om rammeplaner, økonomisk styring, akkreditering, lover og forskrifter.
Og er det noe som alltid kom opp som et spørsmål, så var det; hva sier rammeplanen om hva studenten skal lære?

Derfor ble jeg litt overrasket over at det ikke eksisterte noen rammeplan for studiet da jeg startet på akuttsykepleie.

På sykepleierstudiet var det ofte et tema at det finnes 28 ulike sykepleierutdanninger, men det er en felles rammeplan og innenfor den rammeplanen kan skolen gjøre individuelle tilpasninger. Rammeplanen fungerte som den skulle, men den ble oppfattet som alt for vid fordi det kom frem at det å studere sykepleie i Kristiansand var en ganske annen utdanning en for de som studerte sykepleie i Tromsø.

Tilbake til videreutdanning. Jeg fant en rammeplan på regjeringens side. Regjeringens definisjon av funksjonen til rammeplan sier og jeg siterer:
«Rammeplaner angir målområder og bestemmer innhold i videreutdanningene og er et nasjonalt styringsmiddel. Hovedintensjonene med rammeplaner er å sikre et ensartet faglig nivå, fremme mulighetene for fleksible utdanningsløsninger og gjøre de enkelte videreutdanningene innen hvert fagområde likeverdige i hele landet.»

Dette er tatt fra rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie men jeg sjekket de andre også og det står det samme i alle rammeplanene for de forskjellige videreutdanningene. Jeg reagerer derfor på at en utdanning som akuttsykepleie ikke er inkludert i dette. Noen vil si at utdanningen er ny. Nei, det er den ikke lenger! I Østfold har utdanningen eksistert i over ti år. Testperioden er over nå.

Jeg stiller meg undrende til at dette ikke får større fokus og kommer frem i lyset. For at jeg som fremtidig akuttsykepleier skal kunne vite at andre akuttsykepleiere, som har tatt sin utdanning andre steder i landet, også har de samme kunnskapene som meg, så kreves det en rammeplan.
Noen vil vel kanskje si at læringsgrunnlaget og kompetansemålene er de samme som for anestesi og intensiv, og derfor kan vi «bare bruke deres rammeplan,» men nei det blir faktisk feil!

Akuttmedisin og sykepleie er i vinden om dagen. Leger har endelig fått sin egne spesialisering i akuttmedisin, og alle jubler. Det blir sagt; «endelig», «det var jammen meg på tide» og «pasienten skal møte personell med den beste kompetansen først.»

Det samme blir ikke sagt om akuttsykepleie. «Hva skal man med det?» har jeg fått høre opp til flere ganger. Akuttsykepleie er ikke anerkjent som et eget fag og det provoserer meg kraftig. Og mangel på rammeplan forsterker bare det inntrykket.
Rammeplanen skal være fundamentet for enhver god utdanning. Skal faget akuttsykepleie bli anerkjent i Norge som det blir i utlandet, må det være et felles fundament for alle akuttsykepleierutdanningene i Norge. Og det må det gjøres noe med nå. Vi er på overtid.

Det er nok noen som ikke er enige med meg, noen mener kanskje at rammeplan er begrensende for utdanningsinstitusjonen. Jeg er ikke enig i det. Rammeplan er en kvalitetssikring og nettopp det burde både nåværende studenter, fremtidige studenter og arbeidsgivere kreve.
Arbeidgiver gir stipend til sine arbeidstakere for at de skal komme tilbake, kunnskapsrike og mer arbeidslystne.
Det brukes store summer på de som tar denne utdanningen og da må vi også kunne sikre oss en kvalitetsikring gjennom rammeplan. 

Equal Pay Day 2015 – går NSF i syte-fella?

I morgen 21. Oktober arrangeres Equal Pay Day 2015 av Unio. Det viser seg nemlig at de som står i kvinnedominerte yrker arbeider gratis fra 21. oktober og ut året, hvis man sammenligner med andre yrker som har like lang utdanning. 
De har til og med fått med tegnehanne på laget, hun har tegnet en liten stripe om saken. Saken kan dere lese her.

Jeg har registrert at arrangementet skal skje og jeg har lest litt om det, men jeg har litt problemer med at NSF ikke forklarer hvorfor det er slik.  For alt er slik for en grunn. Men når de ikke velger å forklare ordentlig hvorfor, så gir NSF et inntrykk til omverdenen at sykepleiere syter.
Og det siste jeg ønsker å være med på er å syte meg til høyere lønn.
Jeg har ingen problemer med å tjene mindre enn en ingeniør, jeg har valgt dette selv og jeg trives med arbeidet.

Jeg vet det er landsmøte i NSF om en måneds tid og i den forbindelse håper jeg inderlig at NSF kan ta dette med seg videre inn i neste periode. For hva er det som er viktig for oss sykepleiere? Mann som kvinne? Jo! 
Vi skal verdsettes for det arbeidet vi gjør, der vi gjør det! NSF må bli en tydeligere organisasjon som prater mindre om historie, (Florence Nightingale og de andre pionerene kan med fordel legges litt på hylla.) og mer om de virkelige oppgavene en sykepleier kommer over. Sykdomslære, anatomi, legemiddelhåndtering etc.

equal pay day 2015

De som forvalter økonomien i dette landet kan med fordel bevege seg ut av bobla si og åpne øynene, mange ganger er mitt inntrykk at det sykepleiere gjør blir ikke lagt merke til.
NSF kunne med fordel hatt en bedre forbundsleder, som ønsker å profilere yrket på en annen måte. De varme hendene og «kallet» er borte for lengst for de fleste av oss. 
Kompetansen vi innehar må komme frem i lyset for at regjering skal forstå at høyere lønninger trengs!

Med kompetanse og kunnskap, og kun dette på bordet vil pipa få en annen låt!
At en sykepleier har høy kompetanse om anatomi og fysiologi, sykdomslære, sosiale og åndelige behov, kunnskap om krise- og livsmestring og legemiddelhåndtering er det ikke en levende sjel som snakker om. 
Og nettopp det må det snakkes om! Mye! Sykepleie er ikke et nytt yrke lenger så historien må vi kunne legge litt bak oss.
Når historie legges til grunn for høyere lønn høres det ut som syting og det virker kunnskapsløst fra NSF sin side.

NSF, organisasjonen med over 100.000 sykepleiere i ryggen må virkelig fronte saker for alle disse medlemmene, hvis ikke tror jeg flere medlemmer vil falle fra underveis.

Selv er jeg lei av å bli fremstilt som ei «syte-kjærring» og jeg ser at gode lønnsforhandlinger uteblir når historie og varme hender legges til grunn.