Allsidig sykepleie

Jeg starter i ny jobb på mandag og det er kun en sommer i mellom før nye sykepleierstudenter skal starte med sin utdanning.  I den forbindelse har jeg tenkt en del på hvor allsidig vår jobb er. 

En sykepleier kan i bunn og grunn arbeide hvor som helst. Tittelen sykepleier gir oss muligheten til å arbeide i stortsett alle sektorer i landet. Men allikevel synes jeg mange har et snevert syn på hvor en sykepleier kan arbeide.
Selv fikk jeg kastet etter meg at det var urealistisk å ønske seg en jobb innenfor offshoreindustrien. Det er ikke urealistisk, men man må stå på for å komme seg dit.

Det er bare så utrolig viktig og huske på at sykepleiere trengs overalt.

Kommuner, sykehus, private bedrifter, fengsler, forsikringsselskaper, offshore, forsvaret, organisasjoner, nødmeldetjenester og ambulanse.
Utrolig mange muligheter! Men noen krever videreutdanning. Eller bare stor egeninnsats.

Det interessante er hvor forskjellige jobber man kan ha. Til tross for at man driver med samme type arbeid, pasientrettet for eksempel, er arbeidet utrolig forskjellig fra avdeling til avdeling, eller fra kommune til kommune.
Sykepleie er ikke det, det en gang var. Det er ikke et kall for de aller fleste og på grunn av oppgaveglidning har vi overtatt en del arbeidsoppgaver fra legene de siste årene. Vi er ikke lenger fastlåst til å arbeide kun på sykehus eller i kommunen. Vi må få opp øynene og se oss rundt. Vi trengs over alt i dagens samfunn!

Personlig skifter jeg bare avdeling på sykehuset jeg arbeider på, samme type arbeid som tidligere, men helt annerledes allikevel. Ved å ha en slik type jobb har man alltid muligheten til å utfordre seg selv! Selv elsker jeg å teste meg selv og mine grenser, en utfordring sier jeg aldri nei til og nye ting må prøves.

Derfor har jeg valgt sykepleie som yrke! For allsidig sykepleie er det beste for meg.

Batteriene skal lades i helga, så jeg er klar til dyst i ny jobb.
Ønsk meg lykke til i ny jobb til uka! 

«Ledererfaring ønskes»

For snart ett år siden, var jeg jobbsøker. For første gang siden endt utdanning fikk jeg kjenne på kroppen at det ikke alltid er like lett å søke jobb, til tross for at man er sykepleier. Nyutdannet sådan. Innlegget jeg da skrev, kan du lese her. I søkeprosessen var jeg også innom noen lederstillinger, fordi det er leder jeg ønsker å bli. Og jeg har forutsetningene og evnene til det. Lite visste jeg at all tidligere erfaring fra lederskap, som jeg innehar ikke teller.

Jeg ser nå at jeg har startet helt på bunnen igjen etter jeg ble sykepleier. All annen erfaring jeg har, har liten eller ingen betydning lenger.

Men jobb fikk jeg til slutt, og jeg trives veldig godt bare så det er sagt. Men jeg undres fortsatt over hvorfor det skal være så innmari vanskelig å skaffe seg ledererfaring. Alle lederutdanninger som ikke er private, må man ha lederjobb for å kunne søke på. Og for alle lederjobber, man ha lederutdanning for å kunne søke på.

lederskap

Det blir jo det samme for arbeidsmarkedet for øvrig, men jeg synes det er provoserende at jeg som har rikelig med erfaring heller ikke skal få ta utdanning uten at det skal koste meg alle feriepengene og skattepengene til sammen. Nei, jeg har ikke erfaring med helseledelse, men har man kunnskap om ledelse og om helserelaterte temaer så kommer man langt.

Jeg vet at flere av dere tenker at jeg ikke må være så utålmodig, kose meg med jobben jeg har også kommer det naturlig etterhvert. Men jeg er ikke utålmodig, jeg koser meg i jobben jeg har, men utdanningsmessig kunne jeg ønske det var mer man kunne gjort selv.

Til helsefaglige videreutdanningene som er i dag, er veldig låst. For utdanningene i spesialsykepleie ser jeg at det er rett og rimelig. Men for alle de andre veiene man kan gå, synes jeg det er innskrenkende og til tider nedtrykkende.