Den tryggende kommunikasjonen

Etter jeg startet i ny jobb har viktigheten av kommunikasjon ikke nødvendigvis endret seg, men selve kommunikasjonen har endret karakter. Før var det den gode samtalen som var viktig, nå er det den tryggende samtalen, samtalen man har med en pasient som er livredd, forvirret og engstelig.

Kommunikasjon er utfordrende uansett hvilken situasjon det er. Man skal bli fortrolig med en pasient som ikke kjenner deg, og du skal få pasienten til å høre på deg eller eventuelt følge instrukser. I min nye rolle ser jeg at tryggende kommunikasjon er det pasientene mine trenger mest av alt. Noen kommer inn etter en ulykke, andre kommer inn etter henvisning fra fastlegen. Men alle har like mange spørsmål og trenger tryggende kommunikasjon. De trenger å vite at deres problemstillinger blir tatt hånd om og at vi gir svar etter hvert som de foreligger.
Utfordringen i noen tilfeller er å være så trygg i kommunikasjonen at pasienten ikke oppfatter utrygghet i stemmen din. For vi kan være utrygge i noen situasjoner vi også, men det er en kunst å ikke vise det og samtidig svare ærlig når pasienter spør og man ikke kan svare på akkurat det, der og da.

En pasient som etter en ulykke er redd og lurer på om dette skal gå bra? Det er ikke noe godt fasitsvar på spørsmålet. Men det viktigste er at pasienten vet at nå er hjelpen her, og at hjelpen vil gjøre alt som trengs for at det skal gå bra! Informasjon om hva man gjør, er alfa og omega i slike situasjoner. Det er skummelt å havne brått på sykehus, det kan vi alle identifisere oss med. Og det burde unngås å snakke over hodet på pasienten. Det vil føre til utrygge pasienter.

Klarer man dette er jeg overbevist om at helsehjelpen vi gir blir bedre, pasienten får definitivt en god erfaring og et bedre utgangspunkt for videre helsehjelp.

Etter hvert som man har arbeidet litt utarbeider man seg noen standardfraser. Man vet hva som virker og fortsetter å bruke disse frasene. Det er nødvendigvis ikke en dum ting, men pasienter oppfatter ofte slikt ganske fort hvis kommunikasjonen går for lett. Det er hvert fall min erfaring.

Ønsker man en real utfordring er kommunikasjon med barn og foreldre noe å bryne seg på. For er det noe som krever mye av dine kommunikasjons-evner så er det barna. De spør om alt de lurer på, og så er det opp til deg som sykepleier hvordan du vil forklare. Noe av det viktigste i kommunikasjon med barn, tenker jeg, er å være ærlig. For de gjennomskuer deg så innmari lett hvis du ikke er ærlig. Og sier du at den blodprøven som må tas ikke gjør vondt, da har du ikke akkurat fått noen venn for livet.
Foreldrene til barna er ofte de som trenger mest informasjon og trygging. De er som regel ganske bekymret for avkommet sitt, naturlig nok, og har derfor en del spørsmål. Jeg tenker at det er viktig å gi gode svar, kan du ikke gi et godt svar, vær ærlig og si at du ikke vet, men at du kan finne ut av det. Det vil de aller fleste sette veldig stor pris på.

Kommunikasjon er en kunst, og det kan godt tørrtrenes. Men det aller viktigste er å komme seg ut i arbeid og praktisere faget. Man lærer så lenge man lever, og som sykepleier blir man aldri utlært.

Vår tids største fiende- sukkerinnholdet i dagligvarene

Hele tankeprosessen bak dette innlegget startet når jeg leste artikkelen «Norsk barnefedmelege: Sukker tar liv» ble publisert på vg.no for en knapp uke siden.  Den overrasker ikke, men den gjør noe med deg. Det stikker litt dypere når det handler om barna våre. 

I mitt arbeid på sykehuset ser jeg et økende antall innlagte med diabetes. Det går sjeldent en dag uten at blodsukker måles og insulin settes. Og det er et økende antall pasienter med diabetes type 2 som må ta medisiner for dette, til tross for at kostendringer ville hjulpet. Det er flere med fedmeproblematikk som ikke bare fører til diabetes, men til hjerte- og karsykdommer. Jeg ser unge mennesker med hjertelidelser man ikke så på de under 70 i «gamle dager.»

På jobb er det også naturligvis et økt fokus på ernæring, noe som har ført til at jeg tenker meg om en ekstra gang når jeg handler og lager mat.

Jeg undrer meg over årsaken til at 90 prosent av alle matvarer skal inneholde sukker? En ting er godteri og bakevarer, det forventes jo. Men at det er sukker i pålegget jeg har på brødskiva henger ikke på grep.

DSC_0217

Dette er et lite utvalg av det jeg fant i skuffer og skap her hjemme som inneholdt sukker. Joda, en del halvfabrikat, men sist jeg sjekket var det absolutt ikke nødvendig med sukker i peppersausen, eller aspargessuppen. Joda, jeg kan lage det fra bunnen av, og vet meget godt at sukker ikke er en av ingrediensene.

I VG-artikkelen påpekes det at sukker er vår tids største fiende, joda jeg er enig, men det er vel primært tidsklemma til alle foreldrene som er den aller største fienden?

Helsedirektoratet kom med en rekke «nye» kostholdsråd i april 2015. Og de anbefaler i dag som i 1950, normal husmannskost. Ingen overraskelser der i grunn. Mange av oss følger også disse rådene uten veiledning, fordi det er innlært. Men de ikke sier noe om bruken av halvfabrikat. De sier ingenting om at bruken av sukker i halvfabrikat er alarmerende! Og at dette burde vi holde oss unna.

Råd nr 10 fra Helsedirektoratet: Unngå mat og drikke med mye sukker i til hverdags.
Toro burde få seg en smekk på lanken sammen med Gilde for å nøkkelhull-markere produkter som inneholder sukker.
Nå er det ikke primært dette som gjør størst utslag på sukkerkvota, men alle monner drar. 

Jeg blir oppgitt og lei av at disse store aktørene skal ha så mye kontroll over min og barns fremtid. Hvorfor finnes det ikke et RAW-alternativ, altså et mer naturlig alternativ? Eller går det ikke an med mindre man har en okse, en høne og noen grønnsaker i hagen?
Jeg har trålet noen matbutikker etter naturlig mat, uten alt mulig dilldall i seg, og  varene jeg finner er, for det første kvalmende dyre og for det andre i et lite utvalg. Noe som fører til at de som faktisk trenger det ikke har råd til å spise naturlig.
Å spise naturlig er forbeholdt eliten i samfunnet, det er ihvertfall sånn det ser ut for meg. Det er synd. For vi vil aldri få bukt med livsstilsykdommene i samfunnet vårt så lenge det er tilfelle.  

Sukker er en ekstremt stor fiende i samfunnet vårt, og den vil bare bli større og større med mindre noen tar til vett snart. Vi kommer alltid til å kjøpe halvfabrikat, det er kommet for å bli. Lettvinte løsninger må til så lenge man har denne tidsklemma å forholde seg til.
Lager dere en sunnere halvfabrikat, er jeg gjerne prøvekanin. 

Vaksinering- en bølge av motstand eller uvitenhet?

De siste ukene har det vært et økt fokus på vaksinasjon av barn og hvorfor noen velger å ikke gjøre dette. Jeg kaster meg på bølgen og skriver litt om saken jeg og. 

Et økt fokus på vaksinasjon ble det etter svineinfluensavaksinen kom på markedet i 2009 og  noen fikk bivirkninger av denne. Gunnar Tjomlid har holdt foredrag om temaet og en twitterkompis skrev i går innlegget «Vaksinemotstandere vil ikke bidra til flokkens immunitet.» Et godt skrevet innlegg forøvrig.

Sjeldent har jeg hørt så mye snakk om vaksiner og motstand mot vaksinering som de siste ukene. Og det virker som at det blir større og større motstand mot vaksinering. Jeg stiller meg undrende til motstanden. Ble ikke vaksinering innført som en beskyttelse mot farlige sykdommer og fremtidige epidemier?

Sosial- og helsedepartementet har fastsatt vaksinasjonsprogrammet, og enhver kommune skal tilby sine innbyggere vaksinasjon.
Vaksinasjon er frivillig, men alle norske barn har rett til å bli vaksinert og få den beskyttelse vaksinen i programmet kan gi (jfr. Smittevernloven §3-8).

Vaksinering har pågått siden rett etter andre verdenskrig. Vaksine mot tuberkulose kom først allerede i 1947, DTP (difteri, stivkrampe og kikhoste) vaksinen kom allerede i 1952 og vaksine mot polio kom rett etter i 1956. Etter dette kom vaksine mot meslinger, røde hunder, MMR og mange flere som perler på en snor. (NHI.) De kom av en årsak. Dette var sykdommer som var et problem å få bukt med, nye tilfeller blusset stadig opp og det er alvorlige sykdommer med alvorlige komplikasjoner.

Hvorfor så mye motstand?
Det er stor innvandring i Norge, og flertallet av disse er ikke vaksinert. Som sykepleier ser jeg flere og flere som blir innlagt som har eller har hatt enten polio, tuberkulose og kikhoste. Dette er heller ikke bare innvandrere, men også eldre nordmenn.
«Man vaksinerer for å beskytte flokken.» skriver Christer (@krikkert) i aftenpostens innlegg. Jo flere i flokken som ikke er vaksinert jo svakere blir flokkimmuniteten.
Det finnes personer som ikke kan vaksineres, hovedsakelig på grunn av autoimmune sykdommer eller allergi. For disse menneskene er det alfa og omega at resten av flokken er vaksinert.

barnevaksinasjon

Jeg har snoket litt rundt på nettet etter informasjon om hvorfor motstand mot barnevaksinasjonsprogrammet er så stort. Flere peker på årsaker som: en større utbredelse av ADHD og autisme hos barn. Da lurer jeg på, hvordan vet man at vaksinasjonsprogrammet har skylden? 
Personlig tror jeg ikke at det har blitt en økt utbredelse av ADHD eller autisme i samfunnet. Vi har mer kunnskap om ADHD og autisme enn før, og flere ressurser i skole- og helsevesenet til å plukke opp symptomer og tegn hos barn på disse sykdommene. ADHD og autisme var det ingen som snakket noe særlig om før, det var tabu. 

Jeg har også hørt vaksinasjonsmotstandere mene at vaksinene vi gir barna våre er fulle av kvikksølv. Nei, dette stemmer ikke. Det kan jeg bekrefte via denne siden. (Folkehelseinstituttet.)

Altså, barna våre har en rett til å bli vaksinert. Vil vi ikke våre barn det aller beste? Jeg har hørt motstandere si at «det er bedre om de bare får sykdommen og kjemper seg igjennom den, da blir immunforsvaret sterkt.» 
Har du sett et tilfelle av polio? Har du sett et tilfelle av røde hunder, stivkrampe eller tuberkulose? Du kan få være med en dag på jobb så skal jeg nok finne ett tilfelle eller to til deg. Tro meg du ønsker ikke dine barn så vondt.

Hva kan vi som helsepersonell gjøre for å gi bedre informasjon om viktigheten av vaksinasjon til befolkningen? Er ikke den informasjonen vi gir god nok? Det er hundre prosent frivillig å vaksinere, men har alle blitt godt nok informert om hva de forskjellige sykdommene innebærer? Vet alle om alle konsekvenser ved å utelate vaksinasjon?

Flere sykdommer som tidligere har vært utryddet er faktisk på vei tilbake. Man ser en oppblomstring av sykdommer som meslinger, røde hunder og faktisk tuberkulose. Det hjelper nok heller ikke på at BCG-vaksinen ble tatt ut av skolevaksinasjonsprogrammet i skoleåret 2009/2010. (NHI.)

Ikke er jeg forelder og ei heller jordmor eller helsesøster, så hvilken informasjon som gis er jeg usikker på. Men jeg er sikker på at jordmødre og helsesøstre har en ekstremt viktig jobb å gjøre her. Nybakte foreldre må opplyses og informasjonen man får fra kvalifisert helsepersonell være den viktigste kilden til informasjon.
Det finnes mye informasjon på verdensveven, men jeg sier som så mange andre, at du må slutte å tro på alt du leser fra diverse ymse nettsider.
Informasjonen du får fra helsepersonell med lang utdannelse innenfor fagfeltet trumfer alt du finner på nettet.