Vi må kreve rammeplan til spesialiseringen i akuttsykepleie!

Det er vel ikke alle som er som meg og tenker over dette. Men de aller fleste studiene vi har tilbud om, har en fastsatt rammeplan for studiet. Men det har ikke videreutdanningen i akuttsykepleie. Og det innebærer at videreutdanningen kan arte seg veldig forskjellig, alt etter hvor du studerer den.  Og kan man da forvente at akuttsykepleiere du møter i arbeidslivet, kan det samme som deg? 

Da jeg studerte til å bli sykepleier var jeg engasjert i studentpolitikken på skolen jeg gikk på. Jeg ble skikkelig bitt av basillen kan man si, og jeg var både kulltillitsvalgt, representant i diverse styrer, råd og utvalg på skolen, engasjert i studentorganisasjonen lokalt og nasjonalt, og NSF student lokalt og nasjonalt. Jeg fartet rundt på en del møter ved siden av studiene og lærte en og annen ting om rammeplaner, økonomisk styring, akkreditering, lover og forskrifter.
Og er det noe som alltid kom opp som et spørsmål, så var det; hva sier rammeplanen om hva studenten skal lære?

Derfor ble jeg litt overrasket over at det ikke eksisterte noen rammeplan for studiet da jeg startet på akuttsykepleie.

På sykepleierstudiet var det ofte et tema at det finnes 28 ulike sykepleierutdanninger, men det er en felles rammeplan og innenfor den rammeplanen kan skolen gjøre individuelle tilpasninger. Rammeplanen fungerte som den skulle, men den ble oppfattet som alt for vid fordi det kom frem at det å studere sykepleie i Kristiansand var en ganske annen utdanning en for de som studerte sykepleie i Tromsø.

Tilbake til videreutdanning. Jeg fant en rammeplan på regjeringens side. Regjeringens definisjon av funksjonen til rammeplan sier og jeg siterer:
«Rammeplaner angir målområder og bestemmer innhold i videreutdanningene og er et nasjonalt styringsmiddel. Hovedintensjonene med rammeplaner er å sikre et ensartet faglig nivå, fremme mulighetene for fleksible utdanningsløsninger og gjøre de enkelte videreutdanningene innen hvert fagområde likeverdige i hele landet.»

Dette er tatt fra rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie men jeg sjekket de andre også og det står det samme i alle rammeplanene for de forskjellige videreutdanningene. Jeg reagerer derfor på at en utdanning som akuttsykepleie ikke er inkludert i dette. Noen vil si at utdanningen er ny. Nei, det er den ikke lenger! I Østfold har utdanningen eksistert i over ti år. Testperioden er over nå.

Jeg stiller meg undrende til at dette ikke får større fokus og kommer frem i lyset. For at jeg som fremtidig akuttsykepleier skal kunne vite at andre akuttsykepleiere, som har tatt sin utdanning andre steder i landet, også har de samme kunnskapene som meg, så kreves det en rammeplan.
Noen vil vel kanskje si at læringsgrunnlaget og kompetansemålene er de samme som for anestesi og intensiv, og derfor kan vi «bare bruke deres rammeplan,» men nei det blir faktisk feil!

Akuttmedisin og sykepleie er i vinden om dagen. Leger har endelig fått sin egne spesialisering i akuttmedisin, og alle jubler. Det blir sagt; «endelig», «det var jammen meg på tide» og «pasienten skal møte personell med den beste kompetansen først.»

Det samme blir ikke sagt om akuttsykepleie. «Hva skal man med det?» har jeg fått høre opp til flere ganger. Akuttsykepleie er ikke anerkjent som et eget fag og det provoserer meg kraftig. Og mangel på rammeplan forsterker bare det inntrykket.
Rammeplanen skal være fundamentet for enhver god utdanning. Skal faget akuttsykepleie bli anerkjent i Norge som det blir i utlandet, må det være et felles fundament for alle akuttsykepleierutdanningene i Norge. Og det må det gjøres noe med nå. Vi er på overtid.

Det er nok noen som ikke er enige med meg, noen mener kanskje at rammeplan er begrensende for utdanningsinstitusjonen. Jeg er ikke enig i det. Rammeplan er en kvalitetssikring og nettopp det burde både nåværende studenter, fremtidige studenter og arbeidsgivere kreve.
Arbeidgiver gir stipend til sine arbeidstakere for at de skal komme tilbake, kunnskapsrike og mer arbeidslystne.
Det brukes store summer på de som tar denne utdanningen og da må vi også kunne sikre oss en kvalitetsikring gjennom rammeplan. 

Videreutdanning i Akuttsykepleie

Det er lenge siden sist jeg har skrevet noe her. Nå er jeg våknet fra dvalen, tilvendt min nye tilværelse som heltidsstudent. Jeg studerer nemlig akuttsykepleie!

Det er veldig få jeg snakker med som egentlig vet hva det vil si å utdanne seg til akuttsykepleier. Årsaken til det er vel fordi tittelen ikke er spesielt utbredt her i landet, men i utlandet har den rukket å bli dagligdags allerede.
Som akuttsykepleier skal man kunne ivareta den akutte og kritisk syke pasienten. Man skal ha kunnskap om de aller fleste sykdomstilstandene og kunne mye medisinsk teknisk utstyr. Jeg har gjennomført ett semester, og jeg har allerede lært utrolig mye. Og jeg må si, det er skummelt hvor lite man kan før man starter på en slik videreutdanning.

Mange har spurt meg hvorfor jeg vil utdanne meg til akuttsykepleier. Svaret mitt er stort sett fordi jeg ønsker å kunne gi faglig forsvarlig pleie og behandling, vite hva jeg behandler og hvorfor og bidra til en tryggere arbeidsplass. For jeg er overbevist om at akuttmottak med akuttsykepleiere har bedre faglig kompetanse og dermed økt pasientsikkerhet.

For det er jo litt rart at pasientens første stoppested innenfor sykehusets fire vegger ikke skal ha personell med høy faglig kompetanse. Pasientene våre er alvorlig syke og skal ha best mulig behandling fra første stund. Det krever kunnskap.

Men det ser ut som at akuttsykepleie har kommet for å bli. Akuttleger også. Det kommer til å bli en ny standard innenfor akuttmedisin, det er jeg helt sikker på. Og det er ikke et sekund for sent!
Jeg føler meg nesten som en slags pionér.

Høsten er rundt hjørnet, og det betyr nye studenter! I år er jeg også en av dem.

Det er nok mange som sitter med sommerfugler i magen i disse dager. Juli er godt i gang og det er kun noen få uker igjen til høstens studenter skal tusle inn dørene på landets institusjoner for første gang. Noen skal ta bachelor, andre skal ta master eller videreutdannning. I år er jeg også en av disse! Jeg skal nemlig studere akuttsykepleie!

Det siste året har jeg arbeidet ved et akuttmottak, og funnet meg godt til rette der med tiden. Så godt til rette at jeg ønsket å starte på en videreutdanning i akuttsykepleie. Å utdanne seg i dette faget tror jeg er lurt for alle som arbeider i akuttmottak. Man får stor breddekunnskap om diverse lidelser og tilstander og blir, etter min mening, en mer kompetent sykepleier for et akuttmottak.

Jeg har snakket med diverse mennesker som synes denne utdanningsretningen er noe overflødig. Jeg har hørt uttalelser som at «en erfaren sykepleier kan like mye som en akuttsykepleier.» Jeg er til dels enig. Ja, en sykepleier som har arbeidet i 15 år i faget har kanskje mer erfaring, men det er stort sett ikke disse sykepleierne som tar en slik utdanning heller. Man kan forsåvidt si det samme om en intensivsykepleier også, men på intensiv arbeider det som regel kun intensivsykepleiere, så da har man ingen å sammenligne kunnskap med. I den grad det går an.
De som vil bli akuttsykepleiere i dag er ofte unge sykepleiere i akuttmottak. Og det er en god utvikling. Unge sykepleiere som etterspør mer kunnskap å henge erfaringene sine på er positivt. Og betryggende for pasienter og kolleger.

En akuttsykepleier skal mestre alt av medisinsk- teknisk utstyr. En akuttsykepleier skal kunne noe om alt, man skal kunne noe om hjertesykdommer, lungesykdommer, nyresykdommer, gastrosykdommer, ortopedi, infeksjoner etc. Pensumet er med andre ord stort!

«Akuttsykepleieren skal kunne yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter i alle aldre.» «Faglig forsvarlig akuttsykepleie innebærer å handle raskt og riktig på basis av faglig vurdering av en pasients situasjon.»

Sitat tatt fra Høgskolen i Østfolds studieplan

Når jeg kikker på studieplanen blir jeg bare mer og mer overbevist om at dette er riktig. Landets akuttmottak trenger flere akuttsykepleiere. Pasientene burde møte faglig sterke sykepleiere slik at riktig behandling gis fra første stund. Selv om det er legen som bestemmer behandling, spiller sykepleierne en stor rolle i starten av behandlingskjeden. 

Jeg er også heldig og får utdanningsstilling til dette studiet. Lønn ved siden av studiet, mot at jeg arbeider noen helger og om sommeren. En mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg. Og en god sjef som ser viktigheten av akuttsykepleiere i mottak.
Jeg gleder meg! 

 

Er det noen andre som skal starte på denne utdanningen til høsten? Selv skal jeg gå i Fredrikstad. Hvor skal du eventuelt gå? Send meg en melding da vel!

Akutt syke behandles av uerfarne leger

Hvem forventer du at møter deg når du kommer inn til et akuttmottak i ambulanse, veldig syk? Legene som har bred erfaring og en stor kunnskapsbase sier du? Tvilsomt, sier jeg. 

Det finnes spesialiseringer for nesten alle typer sykdommer; kardiologi, geriatri, infeksjon, lunge etc. Men ikke for akuttmedisin. Man vil jo tro at de legene som skal ta hånd om og proritere kritisk syke i akuttmottaket har bred kunnskap om alle typer sykdom, men den gang ei. I akuttmottaket finner man de mest uerfarne legene, det er disse legene som skal ta stilling til hvilken behandling du som syk skal få. Dette gjelder for alle sykehus i Norge. De har støtte fra en overlege som de kan ringe til, men overlegen drar hjem og legger seg på natterstid. Akutt kritisk syke kommer inn til alle døgnets tider, både med bil og helikopter. Høres dette forsvarlig og riktig ut? Bakvendt, sier du? Du er ikke alene.


Bildet er hentet fra Google

 

Burde det ikke være de med mest erfaring som behandler kritisk syke i akuttmottaket? 

Jeg har snakket med en utenlandsk overlege som kunne fortelle meg at det er stortsett bare Norge, av de nordiske landene som setter legene med minst erfaring i akuttmottaket. Jeg hadde faktisk ikke tenkt på det tidligere at det hørtes bakvendt ut. Men når han fortalte meg om skrekkslagene turnusleger som ringte i tide og utide til overlegene så slo det meg. Det er jo på grensen til uforsvarlig. 

For en tid tilbake leste jeg denne artikkelen om emnet på NRK ytring sin side. Og da kom tankene mine rundt temaet tilbake. Norge trenger virkelig akuttmedisin! Det burde være en spesialisering på lik linje med alle andre spesialiseringer. Det finnes jo faktisk akuttmedisinsk spesialisering for sykepleiere, så at det ikke finnes et godt etablert tilbud for leger er hårreisende!
Forskning fra USA på 70-tallet viser at pasientene opplevde bedre resultater når de ble behandlet av en overlege kontra en uerfaren. Og innen traumefeltet alene gikk dødligheten ned med 25%! Det er mye det.
Her burde vi absolutt ta etter storebror.

Men hva skjer egentlig når pasienter blir tatt i mot av uerfarne leger i akuttmottaket? De blir triagert etter hvilke symptomer de har ved ankomst. Hastegraden blir vurdert.  Og ut i fra dette blir de plassert på riktig seksjon. Feilvurderinger tas. En kvinne som f.eks kommer inn med mageproblemer blir sendt til kirurgisk for sjekk av blindtarm, også viser det seg at hun har et hjerteinfarkt. Bare et eksempel. Slike feilvurderinger vil føre til økt dødelighet og lengre sykehusopphold.

Som et foregangsland, med alle de ressurser og penger vi bruker på helse vil eg si at akuttmedsin er et satsingsområde vi må ha i fremtiden. Det er på tide å tenke nytt, og se til andre I-land rundt oss. Får vi en endring i akuttmottakene vil det også føre med seg færre liggedøgn fordi diagnoser vil stilles fortere.

Kjære regjering og andre politikere. Ta i et tak for akuttmedisinen, det er til det beste for oss alle.

Innlegget er basert på artikkelen om temaet hos NRK Ytring.