Reservasjonsrett- et feilsteg

Saken om reservasjonsrett for fastleger har virkelig vært i rampelyset i det siste. Faktisk helt siden regjeringsskiftet. Godt gjort av den nye regjeringen, virkelig. Og et stort steg i feil retning.

Jeg har ikke uttalt meg om temaet tidligere, men er helt klart i mot reservasjonsretten. Abortloven har stått sterkt helt siden den ble innført, og er det en lov man ikke skal tukle med så er det nok den. Da tukler man også med kvinners selvbestemmelsesrett, og det blir veldig feil. Hele forslaget ligner på noe vi sloss mot på 1970-tallet. Gammeldags, og ikke noe som hører hjemme i 2014.

På sykehus, så vidt jeg vet har det (noen steder) vært vanlig at man som lege kan reservere seg mot å utføre aborten, for det er alltid en annen lege som kan utføre den. Men da lurer jeg virkelig på hvorfor man har valgt å arbeide med kvinnehelse, på sykehus. Det er da virkelig en del av pakken.
Som fastlege har man det helsefaglige ansvaret for alle personene på listen sin, og kommer det da inn en kvinne som ønsker abort kan man ikke avvise henne. En fastlege som setter seg på bakbeina og sier nei det går ikke hadde gjort meg forbanna. Det er en del av fastlegens jobb og kvinnen kan heller ikke nektes behandling. For ja, selvbestemt abort kan ses på som behandling.
En abort er ikke selvbestemt lenger, når fastlegen sier nei. 

Derfor var det med glede å lese reservasjonsretten «avblåst» og at forslaget er trukket. På tide. Nå har regjeringen vært blåi et halvt år, og saken har pågått like lenge. Var det virkelig nødvendig? Med så mye motstand i Norges befolkning burde det jo vært trukket for lenge siden. Men bedre sent enn aldri er det noen som sier.
Allikevel føler jeg meg ikke helt trygg i og med det arbeides med et nytt forslag. Jeg kan ærlig innrømme at jeg stoler ikke helt på vår helseminister, og føler meg relativt sikker på at det kommer til å bli en «gylden middelvei»- løsning som overhodet ikke er god nok.
Håper jeg tar feil.

 Følg Sykepleier- blogg på Facebook!