Når alternativ medisin er foretrukket fremfor skolemedisin. Hvordan skal helsevesenet forholde seg til dette?

Visse typer alternativ medisin har fått innpass i det tradisjonelle helsevesenet. Akupunktur er et godt eksempel på dette. Akupunktur som smertelindring under fødsel er utbredt, hvorvidt det har effekt kan ikke jeg uttale meg om, men mange mener at det gjør nettopp det. Og det er flott! De lærde strides faktisk om akupunktur faktisk virker eller om det kun er placebo. Men hva med andre typer alternativ medisin som folk prøver ut? Og hvilken rolle burde vi som helsepersonell i et tradisjonelt helsevesen innta når pasienter spør om slike alternativer? 

Som sykepleier i et akuttmottak møter jeg mange forskjellige mennesketyper. Jeg treffer også på de som ikke har tro på tradisjonell medisin eller «skolemedisin» som noen velger å kalle det. Men de har blitt sendt til akuttmottaket av sin fastlege eller pårørende. Selv mener pasienten at en time hos homøopaten vil hjelpe på pasientens plager.
Noen ganger gjør slike uttalelser meg trist. Ikke fordi at det er noe galt i å prøve noe alternativt. Men fordi de nekter å ta i mot tradisjonell behandling, som er forsket på og utprøvd gjennom haugevis av år. Pasienter med kraftig lungebetennelse som nekter å ta i mot antibiotikabehandling eller pasienter som nekter å ta i mot blodfortynnende mot en lungeemboli, har jeg overvært. Tilsynelatende alvorlige tilstander som vi som skal hjelpe vedkommende, tar ytterst seriøst.
Men når pasienten kun er opphengt i hvor mange som døde under utprøvingen av antibiotikatyper opp igjennom årene eller som tenker at sølvvann er bedre, da blir det vanskelig.

placebodefektenJeg trodde vi, det norske folk var mer opplyste enn som så. Og det gjør meg trist. Selv er jeg stor tilhenger av Gunnar Tjomlid sin blogg og boken placebodefekten har blitt lest fra perm til perm. Jeg forstår jo at det er et behov for folkeopplysning enda, når Tjomlid tilsynelatende kan leve av å forelese om viktigheten av skolemedisin og hvorfor man ikke skal «la seg lure.»

Jeg blir litt forundret og lurer på hva folk egentlig vet om f.eks. homøopati og healing? Vet folk at homøopati handler om å innta kuler med en så ultra liten bestanddel legemiddel at det kan kalles vann? Vet folk at forskning viser at homøopatiske legemidler ikke har noen effekt dog heller ingen virkningsmekanismer? 

Hva med healing? Mener folk virkelig at det at noen tenker på deg, eventuelt holder en hånd på deg skal kurere deg for smerte eller lignende?

Jeg blir lei meg når en pasient som er alvorlig syk nekter å ta i mot behandling og i samme åndedrag sier at de drar hjem på eget ansvar og ringer homøopaten sin, for det hjelper hvert fall. Har tiltroen til helsevesenet sunket så dramatisk? 

Jeg prøver å fortelle disse pasientene at den behandlingen vi kan tilby, har dokumentert effekt og vil hjelpe pasienten til å komme seg på beina igjen. Men samtidig kan jeg ikke tvinge pasienten til å ta den behandlingen vi tilbyr. Selv om vi vil fraråde de fra og ikke ta i mot behandling er det jo til syvende og sist pasienten selv som bestemmer.
Men da lurer jeg jo på hvorfor pasienten oppsøkte skolemedisinen i utgangspunktet?

homøopati

Personlig synes jeg slike situasjoner er vanskelige og pasientene oppfatter oss som belærende og lite samarbeidsvillige. Men saken er jo den at hvis alternativ medisin er det pasienten er ute etter er personen på feil sted. Og da fremstår denne pasientgrupper for meg som helsepersonell, som lite opplyste. Det er en skremmende utvikling. 

  • Pingback: Når alternativ medisin er foretrukket fremfor skolemedisin. Hvordan skal helsevesenet forholde seg til dette? | Blopp.no()

  • Både alternativ medisin og tradisjonell medisin har noe for seg på forskjellige områder. Jeg syntes det er realt av deg å i alle fall si at du ikke vet noe om den alternative medisinen. Det er mange leger som går knallhardt ut og uttaler seg om noe de tydeligvis ikke har greie på. De legger ikke frem noe som er dokumenterbart, men kommer kun med personlige meninger som legges frem som om det var en sannhet. Det er nok en del flere av de tingene som man tror at man MÅ ha tradisjonell medisin for, som kan kureres ved hjelp av alternativ behandling. I Norge er vi kommet veldig kort på dette området, og en del av de tingene som kan utrettes ved hjelp av for eksempel thai-massasje er nesten utrolig. (Her må vi nesten ta dette som et eksempel fordi det er det vi vet noe om). I følge forskningsrapporter fra Den Amerikanske regjeringen har thai-massasje god effekt mot autisme, spenningshodepine, migrene, cerebral parese, artose, kronisk hodepine, diabetes, og personer med skader på det perifere nervesystemet for å nevne en liten brøkdel. Linker til 20 forskningsrapporter kan finnes her http://www.bli-kvitt-migrenen.no/informasjon Vi vet jo alle at forskningen ofte ligger litt i etterkant av det som faktisk er mulig å utrette. De har holdt på med thai-massasje i Thailand i minst 2500 år, og grunnen til at de fortsetter med det er fordi det fungerer. De har en annen tradisjon enn vi i vesten, og de bruker ikke så mye tid på forskning, men bare utfører det som fungerer. Slik har teknikker gjennom tusenvis av år blitt raffinert og nedarvet fra generasjon til generasjon. Det finnes fremdeles en begrenset, ubrutt linje i dag der kunnskapen er bevart gjennom alle disse årene. I tillegg til dette tilbyr Thailand en utdannelsen innenfor thai tradisjonell thai medisin. Det er veldig forståelig at du blir trist av dette, men man må jo la folk få velge selv. Det er mange mennesker som kun lærer av sine egne erfaringer, og ikke bruker andres erfaringer. Det er ingen tvil om at det er mye vi trenger fra den tradisjonelle medisinen, enn så lenge. Men vi ser også at den tradisjonelle medisinen går mer og mer bort fra ”unaturlig” metoder der det lar seg gjøre, og at den opplever mer fremgang når den forsøker å spille på lag med naturen.