«Ledererfaring ønskes»

For snart ett år siden, var jeg jobbsøker. For første gang siden endt utdanning fikk jeg kjenne på kroppen at det ikke alltid er like lett å søke jobb, til tross for at man er sykepleier. Nyutdannet sådan. Innlegget jeg da skrev, kan du lese her. I søkeprosessen var jeg også innom noen lederstillinger, fordi det er leder jeg ønsker å bli. Og jeg har forutsetningene og evnene til det. Lite visste jeg at all tidligere erfaring fra lederskap, som jeg innehar ikke teller.

Jeg ser nå at jeg har startet helt på bunnen igjen etter jeg ble sykepleier. All annen erfaring jeg har, har liten eller ingen betydning lenger.

Men jobb fikk jeg til slutt, og jeg trives veldig godt bare så det er sagt. Men jeg undres fortsatt over hvorfor det skal være så innmari vanskelig å skaffe seg ledererfaring. Alle lederutdanninger som ikke er private, må man ha lederjobb for å kunne søke på. Og for alle lederjobber, man ha lederutdanning for å kunne søke på.

lederskap

Det blir jo det samme for arbeidsmarkedet for øvrig, men jeg synes det er provoserende at jeg som har rikelig med erfaring heller ikke skal få ta utdanning uten at det skal koste meg alle feriepengene og skattepengene til sammen. Nei, jeg har ikke erfaring med helseledelse, men har man kunnskap om ledelse og om helserelaterte temaer så kommer man langt.

Jeg vet at flere av dere tenker at jeg ikke må være så utålmodig, kose meg med jobben jeg har også kommer det naturlig etterhvert. Men jeg er ikke utålmodig, jeg koser meg i jobben jeg har, men utdanningsmessig kunne jeg ønske det var mer man kunne gjort selv.

Til helsefaglige videreutdanningene som er i dag, er veldig låst. For utdanningene i spesialsykepleie ser jeg at det er rett og rimelig. Men for alle de andre veiene man kan gå, synes jeg det er innskrenkende og til tider nedtrykkende.