Institusjonalisering- en fallgruve

Hver eneste dag ser jeg pasienter som har blitt eller blir institusjonalisert. Lite tenker vi over at det kan gå ut over livskvaliteten til pasientene.

Begrepet institusjonalisering betyr «å få noe inn i faste, regelstyrte former.» En pasient som er institusjonalisert har blitt vant til at h*n trenger hjelp til daglige gjøremål, fordi de blir gjort for dem.

Selv har jeg alltid vært opptatt av at pasientene skal benytte seg av sine egne ressurser, så langt det går. Samme hvor lang tid de bruker, de må ikke glemme hvordan de selv, en gang pleide og f.eks stelle seg selv.

Grunnen til at man kanskje ikke lar pasientene gjøre ting selv, er nok på grunn av tidsmangel. Det går mye fortere når vi gjør det, har jeg hørt flere si. Greit, men hva gjør det med pasienten? Det tror jeg er viktig å reflektere over.

Jeg har også opplevd å sende relativt friske pasienten på et avlastningsopphold på et sykehjem. Så kommer pasienten tilbake etter en ukes tid, og er tydelig institusjonalisert. Klarer ikke lenger å ta på seg skjorte lenger. Det er alvorlig.

Jeg har også erfart at pasienter som er på institusjon, egentlig klarer mer på egen hånd. Når de kommer utenfor sitt vante miljø, til andre pleiere som ikke kjenner de, får de til mer. De må bare utfordres. Ellers vil de faktisk bli late.

Et godt tips, som jeg har lært av meg selv? Ved morgenstellet, gi pasienten den våte kluten og se hva h*n gjør. I 90 prosent av tilfellene jeg har vært borti har vedkommende vasket seg selv i ansiktet. Det går automatisk. Det er noe vi er tillært gjennom årevis med vasking av vår egen kropp. De 10 prosentene som ikke gjør det, trenger virkelig hjelp.

Et viktig moment er også at pasienten har større glede av å vaske seg selv der de kan, enn at vi gjør det for de. Vi hjelper til der pasienten ikke klarer, men en pasient som føler at h*n har gjort noe selv, er en glad pasient. Enorm mestringsfølelse hos de aller fleste. Mange trodde kanskje ikke at de ville klare det en gang.

Ved at helsepersonell ikke har nok tid vil flere og flere bli institusjonalisert i fremtiden. Samhandlingsreformen som bidrar til at flere blir sendt på kortere opphold på sykehjem gir oss en utfordring.
Jeg kan se for meg at yngre pasienter vil bli institusjonalisert, noe som igjen fører til at vi må ha flere sykehjem rundt om. Kanskje det er krisemaksimering, men det er uansett unødvendig merarbeid på de som skal stå i jobben.

Viktig å gi pasienter som kanskje ellers ikke har det så godt, en god mestringsfølelse som igjen vil bidra til stor livskvalitet.

[yop_poll id=»2″]

 


Innleggene kommer nok ikke like hyppig nå som det er sommer. Det er ferieavvikling for min del snart, og fint vær ute. Men det kommer innlegg. God sommer!