Hvordan mestrer du en stresset arbeidshverdag?

Vi opplever det alle sammen. Uansett hva man arbeider med. En stresset arbeidshverdag er ikke noe nytt, men noen opplever det nok verre enn andre. 

Sykepleiere kan nok alle relatere seg til det i større eller mindre grad. Vi arbeider med pasienter som krever og forlanger, som trenger behandling og hjelp fra helsevesenet.  Og det skal de få, de har krav på helsehjelp. Men.. vi som er sykepleiere må sette noen grenser for oss selv og pasienten. Ellers vil de suge arbeidsgleden ut av oss i noen tilfeller.

stress

Noen arbeidsdager er det bare mye å gjøre og man får aldri helt tak på ved arbeidsdagens slutt hva man faktisk har gjort, og om man har prioritert rett. Jeg har sittet for meg selv etter endt arbeidsdag og forsøkt å tenke over hva jeg faktisk har gjort noen ganger, og det er ikke alltid like lett å komme på i etterkant. Spørsmål som har jeg gjort det som var viktig? Overlot jeg noe jeg burde gjort selv til neste skift? Har jeg gjort nok? Det er alle spørsmål jeg spør meg selv når arbeidsdagen er over.
Alle burde stille seg noen slike spørsmål av og til, bare for å bli klar over hva man faktisk gjør i løpet av en arbeidsdag. Og noe av det som er viktigst er å være fornøyd med egen innsats. Alltid.
Kollegaer har som regel forståelse for at man ikke har rukket over alt, og glemmer ting. Det er lov.

Det er viktig med noen teknikker i hverdagen for å føle at man mestrer stresset. En teknikk jeg hørte forleden var at man skal fortelle seg selv tre positive ting om seg selv og sin egeninnsats den arbeidsdagen, når man har lagt seg. Klarer man det, vil man etterhvert legge vekk de negative tankene om alt man ikke fikk gjort, og sover forhåpentligvis bedre om natta.
En annen teknikk jeg bruker selv på jobb er å gå på vaktrommet eller en annen plass man kan få litt fred og puste godt ut og «tømme» hodet. Jeg kan bare snakke for meg selv, men det fører til at jeg tenker klarere, evner å prioritere bedre, jeg blir mer strukturert og fokusert.

Et annet stressmoment er pasienter som tapper deg for energi. Jeg har selv opplevd at pasienter har benyttet seg av hersketeknikker ovenfor meg, når jeg har det travelt. Ofte opplever jeg at pasienter forteller meg hva jeg skal gjøre og at de ikke kan vente til jeg kommer og svarer på «klokka.» Hva da? Vi må ikke føye oss etter de, gjør vi det har vi skapt unødvendig stress. Hvorfor? For da har de en forestilling av at det er ok å være slik.
Selv bruker jeg å si noe som at «jeg kommer alltid så fort jeg kan, nå har du min oppmerksomhet, hva kan jeg hjelpe deg med?» Pasienten synes ofte det er greit da.
Også sier jeg alltid i fra om at jeg skal ta spisepause. De aller fleste har stor forståelse for at du også må ha mat og en pause i arbeidet.

Jeg er overbevist om at noen slike teknikker kan bidra til at «flink pike»- syndromet blir mindre fremtredende. Men det er ikke gjort over natta. Det tar lang tid, og noe man må jobbe med.

Også må vi bli flinkere til å fremsnakke hverandre! Gi ros og tilbakemeldinger, vi mennesker lever og ånder for det.


Ønsker du å støtte Sykepleiere mot brystkreft? Det er fortsatt mulig å donere penger til kreftforeningen.