Forflytning- det nye løftet

Det er noen år siden, men fremdeles er det nytt for mange. I vår tidvis tunge hverdag skal vi ikke løfte, vi skal forflytte pasientene våre. Jeg vet det har blitt arrangert kurs i forflytning, men langt i fra alle har vært med på slike kurs. Utdanningsløpene er flinke til å undervise i forflytning, fordi vi trenger helsepersonell som kan stå i jobben sin frem til pensjonsalder.
Men langt i fra alle arbeidsplassene har tilrettelagt for at det skal drives med forflytning. Utstyr mangler for at trygge forflytninger kan finne sted og det bidrar til at gamle metoder som sliter på rygg og hofter får forplante seg.

Man skal alltid være to i forflytninger. Det er ekstremt viktig å ikke gjøre det på egen hånd, både for å unngå skader på deg selv og for at det skal føles tryggere for pasienten.
Og det er ikke alltid det trengs så mye utstyr heller for at forflytningen skal føles bedre for både deg og pasienten. Men man må benytte seg av de hjelpemidlene man har til rådighet. Skal en pasient høyere opp i sengen, så må man benytte sengens muligheter, så fremt det er en sykehusseng eller lignende. Ett eksempel: Vipp sengen med hodeenden ned, og med et håndkle under hoftene på pasienten vil du få pasienten godt opp i sengen.

Jeg har undersøkt litt i forhold til hvor mye enkelt forflytningsutstyr koster og jeg må si, jeg er skuffet over at mange avdelinger og sykehjem som sier at de ikke har råd fordi det er dyrt. Under tusen kroner er da virkelig ikke så mye kontra de sykemeldingene en arbeidsplass får på grunn av vonde rygger.
Jeg blir litt forbauset over at arbeidsplasser har råd til at så mange skal være sykemeldt og at det personellet som ikke er sykemeldt skal arbeide dobbelt så mye. Men enkle hjelpemidler har de ikke råd til. Enkle hjelpemidler som vil gjøre arbeidsdagen mye bedre for alle parter.
Og det finnes massevis av utstyr, sklilaken, dreieskive, sklibrett, forflytningsbelter og heiser, bare for å nevne noe.

Mange ønsker nok å bruke slikt utstyr og slike teknikker, men det er mange som unnskylder seg med for liten tid og for få hender. Mange gjør forflytninger alene, noe som ikke er bra, fordi de ikke har tid eller mulighet til å tilkalle hjelp. Jeg tenker med grøss og gru på de i hjemmesykepleien som ofte er alene ute hos brukerne sine. Der kan jeg tenke meg det blir en del forflytninger alene og dermed blir det ikke forflytninger, men løft. Dessverre.

Vi må alle hjelpe hverandre til å bli bedre på forflytninger. Det vil gagne oss alle i det lange løp og ryggene våre vil bli spart. Det må snakkes om riktige forflytningsteknikker ofte på alle arbeidsplasser slik at man blir bevisste på arbeidsmetodene sine, og kanskje blir litt mer oppmerksom på hvordan vi løser slike arbeidsoppgaver i hverdagen.

Vi må ikke ødelegge ryggen i tidlig alder!