Engasjerende kun for meg??

Jeg kommer herved med en oppfordring til alle mine lesere. 

Virkelig? Er det  lite engasjerende å høre om historier fra en sykepleier som arbeider i helsevesenet?

I avisene er det store oppslag dag etter dag fra «uvitende» (les: politikere) om helsevesenet, som provoserer og engasjerer tusenvis av nordmenn. Mens mine beretninger, en sykepleiers beretninger knapt genererer én eneste kommentar! Er det dit vi har kommet at oss som står i yrket, arbeider i yrket hver eneste dag ikke klarer og engasjere folk i våre egne saker? Må det virkelig en politiker til for å få til det? Jeg er sjokkert. Det hyttes med neven i øst og vest over saker som angår helsevesenet i media, men en sykepleier som tar opp nogenlunde samme temaer knapt får en klapp på skuldra.

Hvorfor gjør jeg dette her? Spør jeg meg selv. 

Jeg startet bloggen for å kunne gi alle et innblikk i helsevesenet fra mitt ståsted. Det er ikke alltid regjering og politikere som vet best. Det er mange forskjellige situasjoner man havner i, i yrket. Og nå er muligheten her til å stille spørsmål, være nysgjerrig og diskutere. Jeg ønsker at bloggen skal bli et sted der ytringer kan bli gjort og hørt av andre. Et sted der ingen kommentarer er dumme.

Hva er greia? Er det for fjernt for folk flest det jeg skriver om, eller er dere så innmari enige i alt jeg sier? Hvis du ikke er enig ber jeg deg om og legge igjen en kommentar.
Jeg vil ha en blogg som engasjerer ikke bare meg, men befolkningen generelt!
Dette må dere hjelpe meg med!

Si ifra enten i kommentarfeltet, epost eller facebook hvis det er noe spesielt det er ønskelig at jeg skriver om. Engasjer deg du også, så blir dette en mye mer spennende og livaktig blogg. Det er mitt store ønske! Hvis ikke blir det vanskelig for meg å få bloggen til og produsere nye innlegg uke etter uke.

Og er det noe jeg ønsker så er det at bloggen skal leve!

En stor oppfordring fra meg dette her, bruk den og jeg vil være dere evig takknemlig.