Effektivisering, legger fagligheten under press.

Jeg spør deg som er helsepersonell.Går du hjem fra jobb med en følelse av at du har gitt faglig og god omsorg til dine pasienter?
– Jeg kan svare for meg: Ikke alltid, noen ganger føler jeg at jeg kunne gjort så inderlig mye mer. 

Jeg jobber i en veldig travel sykehusavdeling, og det trives jeg med. Men jeg føler også at jeg ikke alltid gjør en tilstrekkelig god jobb, og jeg må hele tiden prioritere hva som må gjøres nå. MIsforstå meg rett, prioriteringer må til, men det er på bekostning av noe annet.

I studietiden ble vi opplært til at faglig god omsorg krever kommunikasjon mellom pasient og pleier. Og er det noe det er lite tid til ofte, så er det kommunikasjon med pasient. Helsevesenet skal effektiviseres så mye at vi må prioritere kommunikasjonen bort. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke noen gang har satt meg ned på sengekanten til en pasient for å høre hvordan personen har det den dagen. Jeg gjør flere ting på en gang, gir medisiner, henger opp væske, gir frokost samtidig som jeg stiller spørsmålene som er relevante for legevisitten. Og så fort jeg har de svarene jeg trenger, og mine gjøremål er ferdige, er jeg ute av døra.

Vi presses til randen av prioriteringer. Ikke lenge siden jeg hørte at «pasienten er inne for behandling, ikke den dype samtalen.» Greit nok det, men en litt dypere samtale enn kun det vi må vite kunne vært greit. Da kunne man sikret seg en større forståelse av sykdommen og fått i gang kanskje relevant behandling før utskrivelse.  Senest i dag opplevde jeg dette. Fikk vite veldig relevant info fra en pasient, som skal reise i morgen. Pasienten har vært innlagt hvertfall én uke.

Vi bruker også mye tid foran dataen. Dette må prioriteres, både pga dokumentasjonsplikten, samhandlingsreformen og for at neste skift skal kunne gi like faglig forsvarlig pleie som det jeg har gitt. Og nå er det i tillegg slutt med muntlig rapport, stortsett overalt. Ergo økt ressursbruk på riktig dokumentasjon.

Presset ovenfra er stort, det være seg fra helseforetaket eller kommunen, som storting og regjering. Alt skal effektiviseres, helt til bristepunktet. Snart brister det, det er jeg sikker på.