Ebola- en verdenskrise

Ebola er et virus i filoviridaefamilien.  Sykdommen som forårsakes av viruset kalles blødningsfeber. Altså den karakteriseres ved at man blør ut av kroppsåpningene. Den smitter ved berøring, og er dødelig. 
Viruset er oppkalt etter en sideelv til Kongoelva som heter Ebola.  Første gang viruset viste seg var i 1976, og det var da flere små epidemier i området. (Wikipedia.)

2014 er året for det største utbruddet av ebola noensinne. Over 3000 mennesker er døde som følger av viruset, hovedsakelig i Vest-Afrika. Sykdommen har ekstremt høy dødelighet, mellom 60-90 prosent.

-

Det er bare noen dager siden en norsk hjelpearbeider ble hentet hjem med ebola. Og det er først nå, når vi har et smittetilfelle i landet at vi virkelig begynner å bry oss om sykdommen. Sjansen for at ebola vil spre seg i Norge er minimal, men vi er en rik nasjon som gjerne reiser hvor som helst i denne verden uten å tenke nevneverdig over hva vi tar med oss hjem i bagasjen.

Vi tenker for ofte at «det skjer ikke oss.» Det gjør det, den norske hjelpearbeideren er et bevis på det.

Vi kan ikke sitte på hver vår tue og tro at dette er Vest-Afrika sitt problem. Epidemien må stoppes/stagneres og de trenger vår hjelp. Jeg har tenkt litt på de som drar med Leger Uten Grenser til de ebola-rammede områdene. De har min fulle respekt. De er modige og setter alle andre foran seg selv, i et håp om bedring. Jeg vil sammenligne det med å dra i krig.
Selv var jeg i Forsvaret i 2009, jeg hadde et stort ønske om å bidra som helsepersonell i Afghanistan. Det fikk jeg uheldigvis ikke. Ønsket er der nemlig enda. Men å bli med en veletablert organisasjon til Afrika, kommer ikke på tale. Jeg måtte spørre meg selv, hvorfor ikke? Vel, for det første er jeg et annet sted i livet nå, enn da. Jeg er etablert og trives med det. For det andre, dødelige sykdommer og virus vi egentlig ikke vet så mye om skremmer meg.  Men allikevel, all ære til de som drar ned. Jeg vet at de blir godt tatt vare på der nede og risikoen er nok mindre enn vi tror, for å bli smittet.

Jeg er glad ikke alle tenker som meg. Det trengs mange flere hjelpearbeidere i Afrika, og det er enkelt å bli med så fremt du har den erfaringen som trengs.  Her kan du lese mer om hvordan bli feltarbeider. Og her kan du bli fast giver hvis du tenker som meg. 


 

Men hvis ebola blir et problem her til lands. Hva da? Det arbeides med en vaksine som vil bli klar i starten av 2015. Hvis utbruddet ble så stort at vaksinering ble aktuelt, hadde jeg ikke lurt noe særlig på om jeg skulle tatt den eller ikke. Selvfølgelig skulle jeg tatt den. Jeg var så dum at jeg leste på facebooksiden vaksineaksjon.no og der er det flere som ikke ville latt seg vaksinere mot ebola. Hva er det for slags tull? Ønsker du å bli dehydrert og blø ut av diverse kroppsåpninger før du dør en pinefull død? Jeg tror det er fåtallet som vil klare å kjempe seg i gjennom en slik sykdom. Fordi det blir et sjokk for kroppen og du vil tape mer væske enn du klarer å tilføre. I tillegg leser jeg på samme side at de mener at ebola kan behandles med C-vitaminer. Come on! Da tror jeg Afrikas befolkning hadde vært frisk for lengst. Har ikke de enorme mengder med appelsiner?!

ebolac vitamin

Jeg gruer meg, hvis det blir aktuelt, til å ta i mot smittede nordmenn. Samtidig vil jeg ha problemer med å godta at noen av de norske rammede har valgt å ikke beskytte seg, fordi de mener det er «sunt» for kroppen og immunforsvaret. Jeg ser for meg at det er de pasientene som vil klage mest, og rope høyest. 


 

Det ble  visst plass til litt vaksine-prat i dag også. Det provoserer meg helt enormt at visse personer er villig til å risikere alles liv på grunn av deres dumhet.

 

  • Søsorama

    Aiai. Du kan få et kjør i kommentarfeltet om de oppdager deg. Hehe. 🙂

    Veldig bra innlegg!

    Søs!

    • Ata, jeg gleder meg. Tviler på de oppdager meg men. Takk!