Holder du deg faglig oppdatert?

På studiet nå om dagen bruker vi en del tid på prosedyrer og fagutvikling. I praksis har vi blitt «pushet» på å slå opp og sette spørsmålstegn ved mangelfulle prosedyrer. Vi diskuterer det opp mot fag og finner forskning og annen litteratur rundt emnet. 
Jeg ser viktigheten av å holde meg faglig oppdatert, gjør du?

Vi har alle hørt det har blitt sagt; «det er bare sånn det er.» eller «nei, her er det slik vi gjør det.» når man har satt spørsmålstegn ved hvordan pasientnære prosedyrer blir gjort. Og hvor ofte har man egentlig slått opp i prosedyrene som foreligger for hvert enkelt arbeidssted? Jeg har selv utført en prosedyre slik andre har sagt at den er, mest fordi jeg «ikke har hatt tid» til å slå opp prosedyren. Man skal være rask og ingen sinke i en travel hverdag. Men større og mer omfattende prosedyrer som jeg har utført sjeldent slår jeg alltid opp. Og har jeg først slått opp en prosedyre, følger jeg den slavisk.

Nå som jeg er blitt oppmerksom på dette med prosedyrer, legger jeg fort merke til om andre er flinke til å bruke de prosedyrene som er tilgjengelige. Og jeg ser at det er forskjeller på om man er nyutdannet eller ikke, spesialsykepleier eller ikke. Jeg har lagt merke til at nyutdannete sykepleiere, spesialsykepleiere og nyansatte er de ivrigste på riktig utførelse av prosedyrer. Men hva med resten?

Hvorfor er ikke alle like ivrige på riktig utførelse av prosedyrer?

Alle helseforetak og institusjoner har et eget prosedyreverktøy, en side man kan slå opp lokale prosedyrer. Helsebiblioteket har også en oversikt over fagprosedyrer som er godkjent lokalt og som ivaretar minstekrav for utvikling av fagprosedyrer. I tillegg til dette har man PPS som nå har byttet navn til VAR Healthcare og ikke minst Sykepleierhåndboka (SHB) som også finnes som app. Dette er alle gode steder å finne prosedyrer på, men ikke glem at det kan være lokale forskjeller, så alltid sjekk med arbeidsstedet ditt!
Men, tilbake til poenget, når prosedyrene er så lett tilgjengelig hvorfor brukes de ikke oftere? Kan vi virkelig gjemme oss bak at vi ikke har tid? 

Men jeg spør meg; er det for vanskelig å finne frem til riktig prosedyre? Eller er de lite tilgjengelig? Selv har jeg opplevd å bli sittende å lete i både ti og femten minutter før jeg finner den prosedyren jeg var ute etter. Er det derfor man ikke benytter seg av fagprosedyrer?

Jeg tror at vi som helsepersonell ønsker å bruke disse verktøyene for å heve kvaliteten på tjenestene våre. Men samfunnet krever at vi skal behandle pasientene våre fortere og vi skal behandle flere pasienter på kortere tid. Og dette går på bekostning av pasientsikkerheten.

Vi må tenke på pasientsikkerheten først og fremst!

Det er for pasienten prosedyrene er utviklet. Det er for å hindre sykehusinfeksjoner, uønskede hendelser og dødsfall at prosedyrene er laget!

Pasientsikkert vil si at man skal bruke de lokale prosedyrene og følge de. Prosedyrene revideres relativt ofte også, så det nytter ikke at du har lest prosedyren en gang for to år siden. Den skal sjekkes igjen og igjen. Staten pålegger oss faktisk å følge prosedyrer. Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender, er et eksempel på det.

Avslutningsvis vil jeg si en ting. Staten pålegger oss å faktisk følge prosedyrene våre, samtidig pålegger de oss å behandle flere og fortere. Jeg har ikke så mye å si til det annet enn at, jeg velger å følge prosedyrene og sørge for at jeg og min arbeidsplass arbeider pasientsikkert.

Også er det lov å håpe at det blir lettere tilgjengelig i de teknologiske verktøyene vi bruker i hverdagen.

Brillebruk- utfordrer det smittevernet?

For en tid tilbake leste jeg en undersøkelse gjort av noen operasjonssykepleiere som kartla bruken av briller på operasjonsstuen. Det fikk meg til å tenke på egen bruk av briller i pasientnært arbeid. 

briller hygiene

I utdanningen lærer man hvordan man skal vaske hender på best mulig måte og man lærer hvordan man skal håndtere smitte.
Da jeg stilte spørsmålet om jeg kunne ha på meg brillene når jeg skulle inn på et smitterom, fikk jeg et uforstående blikk tilbake. Selvfølgelig kan du det! Du må jo se hva du gjør.
Når jeg prøvde meg på å si at de måtte vel desinfiseres de også på lik linje med hendene mine, fikk jeg beskjed om at det ikke var så nøye. Rart, tenkte jeg.

Da jeg leste undersøkelsen jeg har linket til over tenkte jeg, ikke ett minutt for tidlig. Det er på høy tid at det påpekes.
Jeg har stilt meg undrende til at det ikke er innarbeidet en rutine for desinfeksjon av briller tidligere.

Selv har jeg brukt briller fast i fem år, og det blir nok mange år til. Som alle vet blir ikke synet akkurat bedre med tiden.  Linser har jeg forsøkt på jobb, men på grunn av tørr luft er det uaktuelt.

Nå ser ikke jeg så dårlig at jeg ikke klarer meg uten. Så siden jeg startet som sykepleier har jeg lagt fra meg brillene mine på utsiden av smitterommet. Et greit tiltak for meg, da vet jeg at det hvertfall ikke er brillene mine som fører med seg smitte fra det rommet. Jeg gjør det nesten uavhengi av hvilken smitte det er. Jeg har ingen garantier for at brillene mine blir uberørte når jeg er der inne.

Jeg stiller samme spørsmålene som forfatterne i undersøkelsen. Det er utarbeidet smittevernrutiner for bruk av arbeidstøy, smykker og piercing. Det er bestemmelser for negler, hår og skjegg. Alt er tenkt på, bortsett fra briller. Hvorfor ikke? Er det fordi det er en nødvendighet og noe man ikke kan pålegge noen og ikke bruke?
Har man bare lukket øynene for brillebruken?

For alt jeg vet kan brillene mine bære på like mange bakterier som både neglene og smykkene mine. 

Jeg forstår at man må bruke briller, og jeg forstår at man må bruke sine private briller. Men et så enkelt tiltak som å desinfisere brillene, på samme måte som hendene må da gå an. Det er billig og kan muligens forhindre unødvendige infeksjoner.
Noen har også snor på brillene sine. I mine øyne hører det ikke hjemme i pasientnært arbeid. Tar du av deg brillene og lar de henge rundt halsen er det nesten bombesikkert at de kommer borti pasient eller utstyr.

Jeg er ikke i tvil om at briller må være en smittekilde. Og jeg skulle ønske at hygienesykepleierne gjennomførte noen undersøkelser på akkurat dette. Det er fortsatt mange sykehusinfeksjoner og briller er nok ikke den aller største smittekilden. Men det er en smittekilde mange bærer med seg i dagens helsevesen. Og det finnes tiltak. Man kan ikke bare lukke øynene for muligheten for smitte, selv om brillene er en nødvendighet for mange.

Gjør heller det beste ut av det.

briller

Desinfiserer du brillene dine etter du har vært inne på smitterom? Finnes det bedre tiltak for å forhindre smitte? 
Tenker du over hvor ofte du egentlig dytter brillene lenger inn på nesa i løpet av en arbeidsdag? 

 

 

Viktigheten av munnstell

På sykepleierstudiet lærte man viktigheten av munnstell. Men jeg husker ikke at det ble poengtert hvilke konsekvenser det kan få hvis det ikke utføres over lengre tid. Har vi for lite fokus på munnstell? 

munn og tannhygiene

Jeg har et inntrykk av at munnstell blir kraftig nedprioritert i arbeidshverdagen. Jeg vet ikke om det er gjengs, men jeg treffer stadig på pasienter som ikke har fått pusset tennene sine på en stund. Og jeg er ingen helgen på området jeg heller, jeg har nedprioritert det og det er noe jeg absolutt må bli bedre på. Etter at jeg pratet med en eldre sykepleier der jeg arbeider om temaet, har jeg blitt mer opptatt av hvor viktig det faktisk er.

Forskning viser faktisk at noen av konsekvensene av dårlig munnstell kan være aspirasjonspneumoni, slag og kardiovaskulær sykdom. Og dette gjelder da spesielt pasienter med nedsatt funksjonsevne og alvorlig syke.
Det vi gjør hver eneste dag, til og med flere ganger om dagen, nedprioriteres i arbeidshverdagen. Jeg ønsker for min arbeidshverdag at jeg skal ha tid til alle oppgavene som skulle blitt gjort. Men realiteten er en helt annen. Arbeidsdagen er presset, og slike ting som munnstell faller lett ut. Men etter å ha lest om konsekvensene for dårlig munnstell er det absolutt noe jeg vil prioritere i hverdagen. Kanskje ikke to ganger om dagen, men hvertfall til kvelden.
En ren munn er også en god beskyttelse mot infeksjoner. Matrester og slim er jo oppvekst til bakterier, og må renses ut hvis pasienten selv ikke klarer å fjerne dette. En munn med plakk og karies gir ikke bare dårlig ånde, men kan også bidra til nedsatt matlyst og dårligere allmenntilstand.

Pasienter som får opioider som smertebehandling er i faresonen for dårlig munnhelse. Munntørrhet er et vanlig problem hos disse.
Bruk gjerne en svamp med litt fukt på i munnen hvis pasienten er ute av stand til svelge. Ellers er tannbørsten det foretrukkede alternativet.

Forskningen sier ingenting om hvor ofte munnstell skal utføres, men det sier seg vel selv at ett grundig munnstell er bedre enn flere slurvete.

Vi må ikke glemme hvorfor vi en gang lærte munnstell. Det er noe vi, oppegående mennesker ikke tenker over i det daglige. Men det gir ingen god følelse at et sykehusopphold blir forlenget på grunn av nedsatt allmenntilstand som følge av dårlig munnhygiene.


[yop_poll id=»1″ tr_id=»[yop_poll id=»1″]