Holder du deg faglig oppdatert?

På studiet nå om dagen bruker vi en del tid på prosedyrer og fagutvikling. I praksis har vi blitt «pushet» på å slå opp og sette spørsmålstegn ved mangelfulle prosedyrer. Vi diskuterer det opp mot fag og finner forskning og annen litteratur rundt emnet. 
Jeg ser viktigheten av å holde meg faglig oppdatert, gjør du?

Vi har alle hørt det har blitt sagt; «det er bare sånn det er.» eller «nei, her er det slik vi gjør det.» når man har satt spørsmålstegn ved hvordan pasientnære prosedyrer blir gjort. Og hvor ofte har man egentlig slått opp i prosedyrene som foreligger for hvert enkelt arbeidssted? Jeg har selv utført en prosedyre slik andre har sagt at den er, mest fordi jeg «ikke har hatt tid» til å slå opp prosedyren. Man skal være rask og ingen sinke i en travel hverdag. Men større og mer omfattende prosedyrer som jeg har utført sjeldent slår jeg alltid opp. Og har jeg først slått opp en prosedyre, følger jeg den slavisk.

Nå som jeg er blitt oppmerksom på dette med prosedyrer, legger jeg fort merke til om andre er flinke til å bruke de prosedyrene som er tilgjengelige. Og jeg ser at det er forskjeller på om man er nyutdannet eller ikke, spesialsykepleier eller ikke. Jeg har lagt merke til at nyutdannete sykepleiere, spesialsykepleiere og nyansatte er de ivrigste på riktig utførelse av prosedyrer. Men hva med resten?

Hvorfor er ikke alle like ivrige på riktig utførelse av prosedyrer?

Alle helseforetak og institusjoner har et eget prosedyreverktøy, en side man kan slå opp lokale prosedyrer. Helsebiblioteket har også en oversikt over fagprosedyrer som er godkjent lokalt og som ivaretar minstekrav for utvikling av fagprosedyrer. I tillegg til dette har man PPS som nå har byttet navn til VAR Healthcare og ikke minst Sykepleierhåndboka (SHB) som også finnes som app. Dette er alle gode steder å finne prosedyrer på, men ikke glem at det kan være lokale forskjeller, så alltid sjekk med arbeidsstedet ditt!
Men, tilbake til poenget, når prosedyrene er så lett tilgjengelig hvorfor brukes de ikke oftere? Kan vi virkelig gjemme oss bak at vi ikke har tid? 

Men jeg spør meg; er det for vanskelig å finne frem til riktig prosedyre? Eller er de lite tilgjengelig? Selv har jeg opplevd å bli sittende å lete i både ti og femten minutter før jeg finner den prosedyren jeg var ute etter. Er det derfor man ikke benytter seg av fagprosedyrer?

Jeg tror at vi som helsepersonell ønsker å bruke disse verktøyene for å heve kvaliteten på tjenestene våre. Men samfunnet krever at vi skal behandle pasientene våre fortere og vi skal behandle flere pasienter på kortere tid. Og dette går på bekostning av pasientsikkerheten.

Vi må tenke på pasientsikkerheten først og fremst!

Det er for pasienten prosedyrene er utviklet. Det er for å hindre sykehusinfeksjoner, uønskede hendelser og dødsfall at prosedyrene er laget!

Pasientsikkert vil si at man skal bruke de lokale prosedyrene og følge de. Prosedyrene revideres relativt ofte også, så det nytter ikke at du har lest prosedyren en gang for to år siden. Den skal sjekkes igjen og igjen. Staten pålegger oss faktisk å følge prosedyrer. Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender, er et eksempel på det.

Avslutningsvis vil jeg si en ting. Staten pålegger oss å faktisk følge prosedyrene våre, samtidig pålegger de oss å behandle flere og fortere. Jeg har ikke så mye å si til det annet enn at, jeg velger å følge prosedyrene og sørge for at jeg og min arbeidsplass arbeider pasientsikkert.

Også er det lov å håpe at det blir lettere tilgjengelig i de teknologiske verktøyene vi bruker i hverdagen.

Pulver og piller. Er kosttilskudd et problem for folkehelsa?

Sommeren er på hell og det er nok en del som tenker at de må legge om kostholdet, starte å trene, det er på tide å kvitte seg med de ekstra kiloene man la på seg i ferien. Mange stormer til helsekostforetningene for å handle inn alle mulige vitaminer, mineraler, en pille for å øke forbrenningen og en for å redusere opptaket av karbohydrater. Pulver for større muskelmasse og for mer tilførsel av proteiner. Det startes opp med shake-dietter og gud vet hva. 

Men er det «ultrasunne» kostholdet så bra?
Hva skjedde med et normalt kosthold og litt mer aktivitet? Det er vel ingen hemmelighet at mange sitter mer stille i ferien enn ellers? Og mange har en stillesittende jobb. 

Jeg er betenkt.
Proteinfabrikken har i hele sommer hatt en, i mine øyne, usmakelig reklame der man skal ta bilde av sommerkroppen og sende inn. Vinneren stikker av med proteinpulver, CLA, kreatin og hva det nå enn kalles.
For det første oppfodrer reklamen til økt kroppspress, men det verste er vel alle disse produktene de reklamerer for som skal gi deg en flott kropp. Jeg skjønner at treningen kan stagnere på et tidspunkt og dermed må man kanskje ha en eller annen form for tilskudd, men jeg tror vi lurer oss selv til en dårligere helse på lang sikt. Og det må opplyses om at 90 prosent av befolkningen kommer ikke til å ha behov for dette.

Vet vi egentlig hva vi putter i oss? Er vi bevisste nok? Det gjelder tilskudd så vel som sukker, som jeg forøvrig har skrevet om tidligere. Hva gjør tilskuddene med kroppen vår?
Hva gjør en shake-diett med tarmsystemet? Har du tenkt over konsekvensene?
Ja, du vil gå ned i vekt på en shake-diett, men jeg tror neppe du vil klare å holde vekta når du starter å spise normalt igjen.

Noen tilskudd og vitaminer trenger vi. Min anbefaling er omega-3. Men spiser du fisk to til tre ganger i uka, trenger du nok ikke det heller. Så, bortkastede penger der altså.
Sannheten er at det aller meste av tilskudd, vitaminer og mineraler som kroppen trenger får vi gjennom et variert og sunt kosthold!
Vi klager og klager over at sunn, nøkkelhullmarkert mat er så dyr. Vel, overraskelse, kosttilskuddene, proteinpulveret og vitaminene du bruker penger på hver måned er enda dyrere. Så hvis man ser slik på det er det billigere å spise ordentlig sunn mat. Berit Nordstrand er lege og har lang erfaring med ernæring. Hun har skrevet flere bøker om kosthold og ernæring og har en blogg med oppskrifter på sunne og gode måltider. Anbefales!

Jeg tenker som så at det er en årsak til at helsedirektoratet ikke anbefaler tilskudd i noen form, med mindre du har kjente mangler. Har du  for eksempel jernmangel, skal du selvsagt ta tilskudd. Men ikke overdriv. Alt med måte.

Du lever nok ikke lenger av å ta tilskudd, jeg tror heller det kan ødelegge for deg i fremtiden. Det har vært en økning i antall kreftdiagnoser over de siste årene og jeg tror at det vil bli en større økning med tiden. Om det skyldes dietter, eller tilskudd vet vi ikke. Tiden vil vise.

fresh colorful fruit group composition

Tommel opp for frisk frukt!

 

Jeg drar hvertfall på butikken og handler nøkkehullsmerkede varer fremfor tilskudd og diett-materiale. 

Rus og avhengighet- sykepleiere som stjeler medisiner

Av og til kommer det opp en eller flere saker i media som omhandler sykepleiere som har blitt tatt for stjeling av narkotiske medisiner på arbeidsplassen. Har vi enda ikke gode nok rutiner for å forhindre slikt?

Jeg leste en sak i lokalavisa her jeg bor for en tid tilbake angående en sykepleier som hadde stukket hull på en morfinampulle, trekt ut morfinen og sprøytet natriumklorid tilbake i den tomme morfinampullen. Dette var gjort med flere ampuller, noe som førte til at pasientene ikke fikk morfin, men saltvann. Og sykepleieren hadde fått lurt til seg store doser morfin. Det var en tilfeldig sykepleier som oppdaget hullene i ampullene og rapporterte til ledelsen. Kan vi ikke stole på våre kollegaer?

Vi har rutiner for uthenting av A-preparater. Dobbelkontroll ved uthenting av medisinene, men man er ikke to ved administrering av medisinene. Hvem er det som kontrollerer at man faktisk gir medikamentet til pasienten og ikke stikker det i egen lomme? Ingen. Men man stoler på hverandre, man stoler på at man gjør det riktige. Og de aller aller fleste gjør det. Men hva da, når noen ikke gjør det?

Gjennom studiet og praksis har alle sykepleiere lært at vi er der for pasienten, medisiner skal ikke tukles med og riktig administrering er alfa og omega. Vi lærer om empati, mellommenneskelige relasjoner og kommunikasjon, og det forventes at man har et rent hjerte når man starter på utdanningen.
Men kan det forventes? Jeg synes ofte det er saker i media om helsepersonell som har misbrukt sin makt eller mulighet til egen vinning. Kanskje det er på tide å få et økt fokus på misbruk og konsekvenser?

På sykehus er rutiner for medisinutlevering gode, man har alltid mange folk rundt seg og det vanskeliggjør eventuell stjeling. Men hva med på sykehjem? Der man går rundt som sykepleier, alene, ingen som spør om hvordan du har det, sjefen din aner kanskje ikke hva som rører seg i hodet ditt, fordi du er altfor travel til og snakke. Da tror jeg fristelsen kan bli stor noen ganger. Noen ganger så stor at medisiner forsvinner fra medisinrommet.

Vi må ta yrket vårt på alvor og være ærlige med oss selv. Rutinene er nok ikke gode nok, men foreløpig er de så gode som det går an. Stjeling av medisiner vil nok skje i lang tid fremover. Det er ikke noe nytt. Men vi kan tenke litt på det i hverdagen. Se oss rundt, er det noen som sliter i arbeidsmiljøet? Og ved å bry oss om hverandre kan vi kanskje forhindre mange tilfeller.

Meslingutbruddet i Snåsa- hva blir det neste?

Omsider har det blitt påvist meslinger i Norge. Aftenposten har rapportert om et meslingutbrudd på Snåsa. Det har blitt påvist meslinger i Norge tidligere enn dette også, men det er nok litt spesielt nå. Vaksinasjonsdebatten har jo herjet media det siste halve året. 
Jeg har undret meg lenge på når det skulle komme et utbrudd i Norge. Nå har vi det. Er dette det som skal til for at befolkningen skal forstå at vaksinasjon er livsviktig?

Meslinger er en svært farlig sykdom, den er svært smittsom og en av de aller farligste barnesykdommene.
Jeg blir lei meg og irritert når jeg leser slike saker. Er dette virkelig noe vi ønsker oss? Ønsker vi oss virkelig tilbake til et samfunn der meslinger er en vanlig sykdom igjen? I verste fall kan man dø eller få varig hjerneskade av sykdommen.
Det er faktisk ikke snakk om at «de sterkeste overlever», det er snakk om overlevelse eller varige mén.

Vi har et vaksinasjonsprogram av en grunn, og ja det er frivillig å vaksinere. Men når vi får slike utbrudd vil det på et tidspunkt oppstå tiltak som tvangsvaksinering hvis jeg kan kalle det det. En gang vil det bli desperate tider, og desperate tider krever drastiske tiltak. Det er unødvendig.

Jeg begynner å lure på om det er helsevesenet som ikke klarer å formidle god nok kunnskap av hvor farlig disse sykdommene er og hvorfor vi har vaksiner i utgangspunktet. Men samtidig tror jeg ikke det er enkelt å være jordmor eller helsesøster og skulle mene noe om hva som er best for andres barn. For mødre vet jo alltid hva som er best for sitt barn. Naturligvis.
Eller er det tilfelle at folk henger seg opp i alternative nyhetskilders påstander om at vaksiner fører til autisme? Jeg bare lurer.

Men bare for å ha sagt det, jeg er fullt klar over at ikke alle kan ta vaksinen. Allergiske reaksjoner og lignende er ikke gunstig. Derfor må alle vi andre gjøre det!

Men nå er det et barn og en forelder som er smittet. De som har hatt kontakt med personene må haste til lege for å ta MMR vaksine. Også får man håpe at de faktisk haster av gårde til legen for å gjøre det da. Istedenfor å sitte på gjerdet å tro at ungen har godt av det. Jeg skulle likt å se den forelderen som synes det er ok at ungen ender opp med eventuelle varige mén.

Hjertesukk fra Sykepleier Ann

Ebola- en verdenskrise

Ebola er et virus i filoviridaefamilien.  Sykdommen som forårsakes av viruset kalles blødningsfeber. Altså den karakteriseres ved at man blør ut av kroppsåpningene. Den smitter ved berøring, og er dødelig. 
Viruset er oppkalt etter en sideelv til Kongoelva som heter Ebola.  Første gang viruset viste seg var i 1976, og det var da flere små epidemier i området. (Wikipedia.)

2014 er året for det største utbruddet av ebola noensinne. Over 3000 mennesker er døde som følger av viruset, hovedsakelig i Vest-Afrika. Sykdommen har ekstremt høy dødelighet, mellom 60-90 prosent.

-

Det er bare noen dager siden en norsk hjelpearbeider ble hentet hjem med ebola. Og det er først nå, når vi har et smittetilfelle i landet at vi virkelig begynner å bry oss om sykdommen. Sjansen for at ebola vil spre seg i Norge er minimal, men vi er en rik nasjon som gjerne reiser hvor som helst i denne verden uten å tenke nevneverdig over hva vi tar med oss hjem i bagasjen.

Vi tenker for ofte at «det skjer ikke oss.» Det gjør det, den norske hjelpearbeideren er et bevis på det.

Vi kan ikke sitte på hver vår tue og tro at dette er Vest-Afrika sitt problem. Epidemien må stoppes/stagneres og de trenger vår hjelp. Jeg har tenkt litt på de som drar med Leger Uten Grenser til de ebola-rammede områdene. De har min fulle respekt. De er modige og setter alle andre foran seg selv, i et håp om bedring. Jeg vil sammenligne det med å dra i krig.
Selv var jeg i Forsvaret i 2009, jeg hadde et stort ønske om å bidra som helsepersonell i Afghanistan. Det fikk jeg uheldigvis ikke. Ønsket er der nemlig enda. Men å bli med en veletablert organisasjon til Afrika, kommer ikke på tale. Jeg måtte spørre meg selv, hvorfor ikke? Vel, for det første er jeg et annet sted i livet nå, enn da. Jeg er etablert og trives med det. For det andre, dødelige sykdommer og virus vi egentlig ikke vet så mye om skremmer meg.  Men allikevel, all ære til de som drar ned. Jeg vet at de blir godt tatt vare på der nede og risikoen er nok mindre enn vi tror, for å bli smittet.

Jeg er glad ikke alle tenker som meg. Det trengs mange flere hjelpearbeidere i Afrika, og det er enkelt å bli med så fremt du har den erfaringen som trengs.  Her kan du lese mer om hvordan bli feltarbeider. Og her kan du bli fast giver hvis du tenker som meg. 


 

Men hvis ebola blir et problem her til lands. Hva da? Det arbeides med en vaksine som vil bli klar i starten av 2015. Hvis utbruddet ble så stort at vaksinering ble aktuelt, hadde jeg ikke lurt noe særlig på om jeg skulle tatt den eller ikke. Selvfølgelig skulle jeg tatt den. Jeg var så dum at jeg leste på facebooksiden vaksineaksjon.no og der er det flere som ikke ville latt seg vaksinere mot ebola. Hva er det for slags tull? Ønsker du å bli dehydrert og blø ut av diverse kroppsåpninger før du dør en pinefull død? Jeg tror det er fåtallet som vil klare å kjempe seg i gjennom en slik sykdom. Fordi det blir et sjokk for kroppen og du vil tape mer væske enn du klarer å tilføre. I tillegg leser jeg på samme side at de mener at ebola kan behandles med C-vitaminer. Come on! Da tror jeg Afrikas befolkning hadde vært frisk for lengst. Har ikke de enorme mengder med appelsiner?!

ebolac vitamin

Jeg gruer meg, hvis det blir aktuelt, til å ta i mot smittede nordmenn. Samtidig vil jeg ha problemer med å godta at noen av de norske rammede har valgt å ikke beskytte seg, fordi de mener det er «sunt» for kroppen og immunforsvaret. Jeg ser for meg at det er de pasientene som vil klage mest, og rope høyest. 


 

Det ble  visst plass til litt vaksine-prat i dag også. Det provoserer meg helt enormt at visse personer er villig til å risikere alles liv på grunn av deres dumhet.

 

Vaksinering- en bølge av motstand eller uvitenhet?

De siste ukene har det vært et økt fokus på vaksinasjon av barn og hvorfor noen velger å ikke gjøre dette. Jeg kaster meg på bølgen og skriver litt om saken jeg og. 

Et økt fokus på vaksinasjon ble det etter svineinfluensavaksinen kom på markedet i 2009 og  noen fikk bivirkninger av denne. Gunnar Tjomlid har holdt foredrag om temaet og en twitterkompis skrev i går innlegget «Vaksinemotstandere vil ikke bidra til flokkens immunitet.» Et godt skrevet innlegg forøvrig.

Sjeldent har jeg hørt så mye snakk om vaksiner og motstand mot vaksinering som de siste ukene. Og det virker som at det blir større og større motstand mot vaksinering. Jeg stiller meg undrende til motstanden. Ble ikke vaksinering innført som en beskyttelse mot farlige sykdommer og fremtidige epidemier?

Sosial- og helsedepartementet har fastsatt vaksinasjonsprogrammet, og enhver kommune skal tilby sine innbyggere vaksinasjon.
Vaksinasjon er frivillig, men alle norske barn har rett til å bli vaksinert og få den beskyttelse vaksinen i programmet kan gi (jfr. Smittevernloven §3-8).

Vaksinering har pågått siden rett etter andre verdenskrig. Vaksine mot tuberkulose kom først allerede i 1947, DTP (difteri, stivkrampe og kikhoste) vaksinen kom allerede i 1952 og vaksine mot polio kom rett etter i 1956. Etter dette kom vaksine mot meslinger, røde hunder, MMR og mange flere som perler på en snor. (NHI.) De kom av en årsak. Dette var sykdommer som var et problem å få bukt med, nye tilfeller blusset stadig opp og det er alvorlige sykdommer med alvorlige komplikasjoner.

Hvorfor så mye motstand?
Det er stor innvandring i Norge, og flertallet av disse er ikke vaksinert. Som sykepleier ser jeg flere og flere som blir innlagt som har eller har hatt enten polio, tuberkulose og kikhoste. Dette er heller ikke bare innvandrere, men også eldre nordmenn.
«Man vaksinerer for å beskytte flokken.» skriver Christer (@krikkert) i aftenpostens innlegg. Jo flere i flokken som ikke er vaksinert jo svakere blir flokkimmuniteten.
Det finnes personer som ikke kan vaksineres, hovedsakelig på grunn av autoimmune sykdommer eller allergi. For disse menneskene er det alfa og omega at resten av flokken er vaksinert.

barnevaksinasjon

Jeg har snoket litt rundt på nettet etter informasjon om hvorfor motstand mot barnevaksinasjonsprogrammet er så stort. Flere peker på årsaker som: en større utbredelse av ADHD og autisme hos barn. Da lurer jeg på, hvordan vet man at vaksinasjonsprogrammet har skylden? 
Personlig tror jeg ikke at det har blitt en økt utbredelse av ADHD eller autisme i samfunnet. Vi har mer kunnskap om ADHD og autisme enn før, og flere ressurser i skole- og helsevesenet til å plukke opp symptomer og tegn hos barn på disse sykdommene. ADHD og autisme var det ingen som snakket noe særlig om før, det var tabu. 

Jeg har også hørt vaksinasjonsmotstandere mene at vaksinene vi gir barna våre er fulle av kvikksølv. Nei, dette stemmer ikke. Det kan jeg bekrefte via denne siden. (Folkehelseinstituttet.)

Altså, barna våre har en rett til å bli vaksinert. Vil vi ikke våre barn det aller beste? Jeg har hørt motstandere si at «det er bedre om de bare får sykdommen og kjemper seg igjennom den, da blir immunforsvaret sterkt.» 
Har du sett et tilfelle av polio? Har du sett et tilfelle av røde hunder, stivkrampe eller tuberkulose? Du kan få være med en dag på jobb så skal jeg nok finne ett tilfelle eller to til deg. Tro meg du ønsker ikke dine barn så vondt.

Hva kan vi som helsepersonell gjøre for å gi bedre informasjon om viktigheten av vaksinasjon til befolkningen? Er ikke den informasjonen vi gir god nok? Det er hundre prosent frivillig å vaksinere, men har alle blitt godt nok informert om hva de forskjellige sykdommene innebærer? Vet alle om alle konsekvenser ved å utelate vaksinasjon?

Flere sykdommer som tidligere har vært utryddet er faktisk på vei tilbake. Man ser en oppblomstring av sykdommer som meslinger, røde hunder og faktisk tuberkulose. Det hjelper nok heller ikke på at BCG-vaksinen ble tatt ut av skolevaksinasjonsprogrammet i skoleåret 2009/2010. (NHI.)

Ikke er jeg forelder og ei heller jordmor eller helsesøster, så hvilken informasjon som gis er jeg usikker på. Men jeg er sikker på at jordmødre og helsesøstre har en ekstremt viktig jobb å gjøre her. Nybakte foreldre må opplyses og informasjonen man får fra kvalifisert helsepersonell være den viktigste kilden til informasjon.
Det finnes mye informasjon på verdensveven, men jeg sier som så mange andre, at du må slutte å tro på alt du leser fra diverse ymse nettsider.
Informasjonen du får fra helsepersonell med lang utdannelse innenfor fagfeltet trumfer alt du finner på nettet. 

 

Antibiotikaresistens- en skummel utvikling

I media den siste uken har det vært mye skriverier om antibiotikaresistens, og WHO har også lansert en global strategi for hvordan man skal få bukt med problemet.

Jeg ser dette problemet hver eneste dag i min jobb. Vi får flere og flere pasienter med resistens, flere må isoleres på enerom. Det er en skremmende utvikling. Og dette er fra Norge, landet medminst antibiotikaresistens i hele verden.
Noen ganger synes jeg at vi er alt for slepphendte med antibiotika. Pasienter får store doser med antibiotika under et opphold, så reiser de hjem og er tilbake to uker senere med enda en ny hestekur med antibiotika. Jeg ser også fastleger som pøser på med antibiotika til pasientene sine uten en gang å spørre seg om det er nødvendig. Noen ganger ordner faktisk kroppen opp selv. Vi trenger ikke kurer for absolutt alt. Men selvfølgelig, har det gått for lang tid uten at kroppen har ordnet opp selv er det nødvendig med antibiotika.

Ofte ser jeg at det er den eldre generasjonen som står for størstedelen av antibiotikabruken. Og da må jeg spørre; Har de en fremtid når de må ha gjentatte doser med antibiotika? Eller er det kroppen som prøver å fortelle oss at nok er nok? Det er nok kynisk av meg å si, men mange eldre er så syke i utgangspunktet, at jeg synes det blir feil å behandle de med antibiotika gang på gang. Noen ganger er det naturlig å dø av en lungebetennelse. 

Vi unge må også bli mer bevisst på hva vi putter i oss. Selv har jeg kun brukt antibiotika to ganger i mitt 27 år lange liv. Men det er ikke tilfelle for alle, dessverre. Alt for mange går til fastlegen med en infeksjon og får antibiotikakurer gang på gang. Noen har kanskje ti kurer i løpet av et par år. Det er mye. Men vi er så vant med at legen fikser det. 

Vi tør knapt være syke. Vi ønsker mirakelkurer som får oss på beina med en gang. Tidsklemma er noe av årsaken tror jeg.

En ting er sikkert, hvis vi ikke tar innover oss den globale strategien til WHO så kommer vi igjen til å dø av lungebetennelse og bihulebetennelse, slik vi gjorde før. Det er en skummel utvikling. Og er det noen som må ta grep så er det legene som praktiserer rundt om i verdens land, både på sykehus og andre steder. Og vi som vokser opp nå, burde bli flinkere til oftere stille spørsmålet; Er det nødvendig, denne gangen? 

 

Gjør vi ikke det, kommer dette til å være en bidragsyter til vår undergang.