Forebygge Alzheimers med hjernetrim og spill

Alzheimers er en stadig mer utbredt ikke-arvelig sykdom som rammer vilkårlig. Flere kjente personligheter som USAs tidligere president Ronald Reagan fikk Alzheimers, det samme gjorde skuespilleren Charles Heston. Her i landet satt tidligere fiskeriminister og arbeiderpartiprofil Jan Henry T. Olsen et ansikt på sykdommen med både bok og film, han fikk sykdommen allerede i en alder av 51.

Alzheimers er en snikende sykdom som rammer den eldre delen av befolkningen. En enorm belastning ikke bare for de som blir rammet og deres nærmeste pårørende, men de sosiale kostnadene på verdensbasis er astronomiske (ca $160 mrd og stigende).

Ettersom verdens befolkning generelt blir eldre regner man med at over én prosent av verdens befolkning vil ha Alzheimers i 2050. Sykdommen er irreversibel, og kan gå udiagnostisert i lang tid – levealder er i gjennomsnitt 7 år etter at diagnosen er stilt. Over 500 medikamenter er testet ut, det foregår et enormt forskningsarbeid over hele verden for å finne årsak, medisiner og anbefalinger som kan bedre forholdene for de syke.

Hjernen er en «muskel» – da må den trimmes!

Det finnes store informasjonsmengder å fordype seg i om Alzheimers. Sykdommen kjennetegnes med nedsatt hukommelse, svekkelse av kognitive funksjoner og etter hvert forandringer i personligheten på grunn av nedbrytningen av nerveceller i hjernen.

hjernetrim

Forskning anbefaler mye som kan hindre, eller forsinke utviklingen av sykdommen. Et sunt levesett med regelmessig fysisk trening, rikelig søvn, sunt kosthold – da særlig de tradisjonelle matvanene fra middelhavslandene, moderate mengder alkohol – spesielt rødvin, 2-3 kopper kaffe daglig osv… og så må hjernen holdes i form! Utdannelse og interesser hjelper, det gjør også annen hjerneaktivitet som spill. Mange spill er tilgjengelig som skal virke preventivt og sørge for forsinket utvikling av sykdommen, det er også utviklet spesielle spill for de med fremtreden Alzheimers.

Huskespill forbedrer hukommelsen

Mange av oss hadde besteforeldre som satt og løste kryssord, og det er ingen tvil om at kryssord, suduko og sjakk holdt hjernen deres i sving.

I tillegg til de mer tradisjonelle spillene er det mange spill tilgjengelig til både spillkonsoller, PC og apper for personer med Alzheimers.

Flere nettsider har gode anbefalinger for diverse spill som kan hjelpe mot Alzheimers. Flere av spillene fokuserer på hjernens hukommelsesceller og økt stimulans for å forebygge Alzheimers. Nå finnes det flere spesiallagde spill nettopp for eldre med kognitive lidelser som Alzheimers, blant annet   Clevermind. Dersom sykdommen allerede er et faktum, og er langt fremtreden så er det skrevet mye om spill og anbefalinger til de forskjellige trinnene av lidelsen.

Forebygger poker Alzheimers?

pokerspiller

 

Den kjente pokerskribenten Nolan Dalla postet et innlegg på bloggen sin i april i år hvor han stiller spørsmål om poker kan bidra med til å hindre utvikling av Alzheimers. Og det er å se seniorer spiller poker på store turneringer er langt fra uvanlig i pokerkretser. Ta Doyle Brunson for eksempel, i en alder av 81 er han fremdeles å finne på de store turneringene, hvor han enda spiller fletta av ungdommen. Nolan stiller spørsmålet om poker kan sidestilles med andre hukommelsesspill – ettersom han ikke kjenner noen eldre pokerspillere som har utviklet sykdommen. Også PokerStars kvinnelige proffspiller Fatima Moreira de Melo skriver på bloggen sin at hun håper poker vil bidra til at hun ikke utvikler Alzheimers.

Fagmiljøet innenfor mental helse skiller skarpt mellom spill som stimulering og spill som konkurranse, poker er riktignok konkurranse, men spillet behøver allikevel ikke handle om penger. Bingo, som for øvrig også anbefales som aktivitet for de med Alzheimers, både som stimulering og en sosial arena, har et visst nivå av konkurranse i seg. Poker er tilsvarende sosialt og trivelig og stimulerer både korttids- og langtidshukommelsen i stor grad.

 

Menneskelig svikt- er roboter løsningen?

I nyere tid har det vært stor diskusjon rundt implementering av roboter i helsevesenet. Vi lever i en ny tid, så det er en legitim diskusjon. Men er det løsningen på bemanningsproblemene og hever det kvaliteten i arbeidet? 

robot

Det snakkes om at roboter skal erstatte helsepersonell i stellsituasjoner og at roboter skal ta over i operasjonssalen, det er gode intensjoner bak disse forslagene som kan bidra til et mer effektivt helsevesen. Men er det så enkelt?
Det er ingeniører som utvikler disse robotene og jeg tviler ikke på at intensjonen er god. Men jeg får en følelse av at det er mer ingeniørenes våte drøm, og det mellommenneskelige aspektet er fraværende.

Roboter kan være hendige i noen tilfeller. Jeg ser for meg at litt hjelp til tunge forflytninger hadde spart mange rygger, men det må fungere som et supplement. Ikke en erstatning. 

Når jeg hører at roboter skal overta arbeid til helsepersonell, føler jeg det litt som et hån. Det gir et inntrykk av at en robot kan gjøre den jobben vi gjør, mange ganger bedre enn oss.
Selv har jeg opplevd en ingeniør fortelle meg at maskinene de utviklet til bruk i helsevesenet, at det var maskinene som gjorde jobben, ikke oss helsepersonell. Fins ikke noe annet som provoserer mer for en sykepleier.

Det er flott å ha tanker for fremtiden og jeg støtter utviklingen av et moderne helsevesen, men det må ikke utvikles med tanke på erstatning av menneskelig kontakt. Men som en hjelp i hverdagen.
Jeg så et nyhetsinnslag i forrige uke der noen forskere utviklet en operasjonsrobot som skulle overta jobben på operasjonsstuen. Ingen tvil om at det er en hjelp under store operasjoner som tar flere timer. Men realiteten er en annen.
Jeg vil tippe at disse robotene vil brukes til mindre rutineinngrep, og ikke der de kanskje faktisk trengs. Nemlig hos en utslitt kirurg som opererer på åttende timen.

Også lurer jeg på: vil det kunne redusere menneskelig svikt? Eller vil det kunne bidra til større komplikasjoner? Komplikasjoner som oppstår under en operasjon, vil roboten selv kunne fikse opp i det? Større uforutsette blødninger for eksempel?

robotnurse

Det snakkes om at i livet på sykehjem vil roboter ta over stellsituasjoner slik at helsepersonell kan bruke tiden på det de faktisk skal. Men stell er en del av vår jobb.
Kan man regne med at roboter kan ta høyde for alle observasjonene vi gjør i stell? Trykksår, underernæring, vitale tegn, smerter, obstipasjon, retensjon… listen er lang. Det tror jeg ikke.
Dermed var det plutselig ikke så enkelt allikevel å implementere roboter i vårt arbeid.

Jeg ser også for meg en robot som skal ha en samtale med pårørende til en pasient. Det går jo ikke. Seriøst.
Det går sikkert an å lage en robot som kan gi faktaopplysninger rundt sykdom, prognose og behandling. Det har kanskje til og med ingeniørene tenkt på.  Men det vil by på problemer.
En del av helsepersonells utdanning er mellommenneskelige relasjoner og kommunikasjon. En stor del faktisk.
Vi må være der for å skape tillit og trygghet i yrkesutøvelsen. Se for deg situasjonen der en robot kommer inn til en dement eldre person for å foreta et stell. Jeg hadde blitt livredd. Og det er jeg nok ikke alene om. 

Empati, forståelse trygghet, tillit og kunnskap går hånd i hånd i vårt yrke. La det være som det er også må vi heller jobbe for økt rekruttering i helsevesenet.
Et menneske uten menneskelig kontakt, vil ikke ha god livskvalitet. Kvaliteten i pleien vil bli dårligere, og på lang sikt tror jeg det vil komme fler avvik, ikke færre.

Med mennesker involvert vil det alltid komme avvik. Derfor arbeides det med rutiner og risikovurderinger i dagens helsevesen. Vi må heller være åpne for at alle vil gjøre feilvurderinger en eller annen gang. Og at vi må ta lærdom av disse og lage bedre rutiner og systemer.

Så kort fortalt. Roboter trenger ikke være en dårlig ting, men ingeniørene må stagge entusiasmen sin litt og ta med helsepersonell på laget.

Måtte man velge mellom mellommenneskelige relasjoner fra en sykepleier, eller et følelsesløst forhold og faktabaserte opplysninger fra en robot vet jeg hva jeg ville valgt…. 

Se NSF sin video Robonurse som handler om det samme.

Ensomheten-julens forbannelse

Desember er godt i gang allerede og det er tid for adventskos og julepynting i de fleste hjem. 
Noen gruer seg til denne tiden. Tiden man skal bruke med familie og gode venner. Noen gruer seg fordi de mangler nettopp dette. 

Selv har jeg mange rundt meg, men jeg ser andre som gruer seg til høytiden. Gruer seg til å være alene fordi de ikke har noen å feire sammen med. Ensomheten er det mange rundt omkring i dette landet som kjenner ekstra på i disse tider.

ensom jul

Man trenger ikke være gammel for og være ensom. Men jeg tror at det er en overvekt av ensomme eldre. Mange eldre har ikke familie i nærheten og kanskje har de vennene de en gang hadde, gått bort. Familiene til de eldre har kanskje sin egen familie og skal feire sammen med disse. Og i den forbindelse tror jeg at det er flere eldre som ikke ønsker å trenge seg på. Være en belastning.

Jeg føler meg ganske sikker på at det er ikke kun der jeg arbeider at det er økt pågang rundt juletider. Hvis man kan definere «typer eldre» vil jeg si at det er to typer. Det fins de som er hjemme, feirer jul enten alene eller sammen med sine, og blir innlagt på institusjon i etterkant fordi de er utslitte. Da har de gitt alt for å kose seg, også orker de ikke mer.
Også har man de som blir innlagt ved institusjon fordi de blir syke av og engste seg. De blir syke av å grue seg til og være alene. Jeg har sett at disse er veldig selskapssyke og ønsker å ha noen og prate med. Når jeg spør om de får besøk av noen, er svaret som oftest «Jeg har ingen.» eller «de er så opptatte med sitt, de trenger ikke komme til meg.»

Ingen ønsker og være en byrde. Men det er da virkelig ingen som er en byrde i disse tilfellene? Ingen skal noen gang behøve og være alene, men hvertfall ikke i julen.

Jeg husker tilbake til for to år siden, og damen som satt inn i annonse i avisa. Med et ønske om noen å feire sammen med. Det rørte en hel nasjon. Og det ble straks satt i gang tiltak for at ingen skulle feire jul alene. Men det skal ikke være nødvendig og måtte få det midt i fleisen i en av landets største aviser.

Vi må ikke glemme medmenneskeligheten i oss. Noen gang. Det skal ikke være nødvendig med en påminnelse, det burde gå av seg selv. Men det gjør det dessverre ikke. Det er faktisk nødvendig med en annonse i avisa, fordi vi er så opptatte av vår egen feiring. Opptatte av at feiringen skal bli så perfekt som mulig. Et flott juletre, med flott og moderne pynt, lys og nisser skal frem. Kaker skal bakes og huset skal vaskes og vaskes.
Men det er på høy tid at vi ser oss litt rundt og oppfatter signalene som ensomme mennesker ofte sender ut til de omkring seg. Kan man glede en ensom sjel med en minnerik julefeiring, så er det det som betyr noe. Ikke pynten, treet, kakene, nissene eller lysene.
Ingen skal behøve og være alene i julen.

god-jul

Og med det ønsker jeg en fortsatt god adventstid!