Den nasjonale hudsjekkdagen. Sjekk dine føflekker!

I dag, 6. Mai er det den nasjonale hudsjekkdagen. Dette er for at befolkningen skal ha et økt fokus på føflekkreft og en regelmessig sjekk av føflekker kan bidra til færre tilfeller av føflekkreft.

Det nærmer seg sommer og derfor er det viktig at vi er flinke til å passe på huden vår fremover. Forekomsten av føflekkreft har økt drastisk de siste femti årene blant menn og kvinner i Norge og internasjonalt. Men forekomsten i Norge er blant de høyeste i verden! Bare i 2013 ble 1719 nordmenn diagnostisert med føflekkreft. (Kreftregisteret.)

Men tidlig diagnose av hudkreft redder liv, derfor er denne dagen innført som et tiltak for at nordmenn flest skal bli flinkere til å undersøke huden sin.
I år har det vært stor pågang for å bestille time til i dag, 4000 bestilte time i løpet av noen få dager, og alle konsultasjonene ble revet bort i løpet av kort tid. Dette viser at vi har et økt fokus på kropp og helse nå, men vi kan bli enda bedre.

Føler du at du skulle sjekket huden din? Bestill en legetime og få det gjort nå. Det er fort gjort, og tar liten tid. Tid man skal avsette til helsa si.

Føflekker eller andre hudforandringer skal tas på alvor, ikke tenk at det ikke skjer deg. Det kan skje hvem som helst.

Har du føflekker som ser litt annerledes ut? Som har vokst i størrelse eller har blitt mer ujevn. Spander på deg de kronene det koster for å få de sjekket. Det kan redde liv.

Her kan du se en oversikt over faresignaler du må se etter.
Og her kan du lese mer om den nasjonale hudsjekkdagen og om hudkreft generelt.

Hviletid mellom vakter, en viktig faktor for pasientsikkerheten

De fleste som arbeider turnus har kjent på søvnproblemene som oppstår når man kommer hjem fra kveldsvakt og skal på dagvakt. Det er slitsomme dager. Man kommer hjem og prøver å «ekspress-sove,» man presser hodet ned i puta, ser på klokka og ber til høyere makter om at man sovner innen en halvtime. Sjeldent fører det noe godt med seg. 

Arbeidsmiljøloven sier: […] Det kan ikke avtales kortere arbeidsfri periode enn 8 timer i løpet av 24 timer. […]
Greit nok det, men jeg føler sjeldent at jeg faktisk har arbeidsfri i denne perioden mellom kveld- og dagvakt.

Vi har en hektisk arbeidshverdag, med mange inntrykk som trenger bearbeidelse.
Kveldsvaktene, etter min erfaring er ofte de tyngste. Mange spørsmål fra pårørende og man har som oftest ansvar for flere pasienter per sykepleier, enn på dagvakt. Man føler ikke at man får fulgt opp alle pasientene sine godt nok. Alle pasientene har de samme behovene som på en dagvakt, men man har mindre tid per hode.

Det er nok en individuell vurdering. Alt fra hvilken arbeidsplass man arbeider ved, til den enkeltes kapasitet. Men på kveldsvaktene har pasientene ofte behov for samtaler, råd og veiledning, noen mer enn andre. Uforutsette ting oppstår, man hjelper, fikser og trøster før man går videre til neste.
Når jeg da drar hjem fra kveldsvakt har jeg ofte mange tanker, tanker som jeg må bearbeide, jeg må få «stresset» ut av kroppen før jeg sovner. Så «ekspress-soving» fungerer relativt dårlig.
Man kommer seg stort sett alltid i seng med en gang man kommer hjem, men det er en sjeldenhet at man sovner innen én time. Jeg kan bare snakke for meg selv, men på det verste sovner jeg ikke før langt på natt. Og da vet jeg at jeg skal opp igjen om kun få timer og fungere som en profesjonell sykepleier, med alt det innebærer.
Da er det sjeldent det blir en god, dyp, kvalitetsøvn.

Og er det god pasientsikkerhet? Kan jeg ikke forestille meg.
Men vi finner oss i det. For slik er det bare.
Jeg vil gjerne dra frem Vi, kinesere som er det mest leste innspillet på sykepleien.no. For det er så tatt på kornet. Det handler ikke bare om julebord eller skifting før arbeidstiden vår, det stikker dypere enn som så. Og den lovlige hviletiden mellom vakter er også en av de tingene som bare er sånn. Slik har det vært i årevis og det er ingen tegn som tyder på at det vil bli en endring til det bedre på det området med det første.

Endringene i AML som nå ligger på bordet sier ingen ting om hviletiden. Men de sier veldig mye om arbeidstiden.
Lengre arbeidsdager og mer overtid bidrar ikke til bedre hvileperioder heller. Ved å arbeide lengre vakter, vil man også sitte igjen med flere inntrykk som må bearbeides og vanskeligere å stresse ned etter endt arbeidsdag. Man blir fortere sliten og ukonsentrert og dessverre er det da avvikene oppstår.

Dette er også en grunn til at vi i morgen 28. Januar må stå opp for Arbeidsmiljøloven, verne om den slik den er. Vi arbeider i Norge, et av verdens beste helsevesen.
Derfor kan vi ikke tillate at det skal drives enda større rovdrift på helsepersonell enn det allerede gjør.
Vi kan ikke tillate at pasientene våre skal få ukonsentrerte og slitne sykepleiere i arbeid.
For det er pasientene det vil gå utover til syvende og sist.

En ekstremt uheldig ringvirkning som unngås.

politisk streik

Finn et arrangement nær deg her og støtt opp om arbeidsmiljøloven vår!

 

 

Follow my blog with Bloglovin

Arbeidstid på helsa løs- arbeidsmiljøloven trues

Vi er godt inne i 2015 og det som møter oss er en politisk streik mot forslaget om endringer i arbeidsmiljøloven. Det er ingen tvil om at arbeidsmiljøloven er truet, men hva innebærer endringene? Hvilke konsekvenser vil det få for oss sykepleiere? 

politisk streikBIldet er lånt fra LO sine sider

Jeg er ikke så sikker på at alle er klar over endringene som er foreslått i arbeidsmiljøloven, og hva endringene innebærer. Jeg vil forsøke å forklare disse for dere. Jeg vil også poengtere at endringene vil påvirke alle yrkesgrupper, men jeg vil kun ta for meg min egen yrkesgruppe her.

Arbeidsdagene kan bli lengre
Dere har sikkert sett listene som henges opp på vaktrommene når ny turnus er ferdig laget.  En liste man må skrive under på for at ledelsen skal få lov til og gjennomsnittsberegne arbeidstiden din.  Gjennomsnittsberegning innebærer at man i perioder kan arbeide mer enn normal arbeidsuke, mot at man i andre perioder arbeider mindre. I gjennomsnitt skal ikke arbeidstiden overstige lovens grenser. Med dagens arbeidsmiljølov innebærer det 9 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av 7 dager. Det er dette vi skriver under på, på listene. Jeg anbefaler at dere leser på  Arbeidstilsynets sider for utfyllende informasjon.

Med de nye endringene vil regjeringen øke gjennomsnittsberegningen av arbeidstid til 10 timer istedenfor 9 timer. Og ved lokal avtale med tillitsvalgt øke timeantallet fra 10 til 12,5 timer. Dette vil innebære et økt press på tillitsvalgte til godkjenning av arbeidsdager og det vil kanskje medføre lengre arbeidsdager for vår del.

Mer overtid
Arbeidsgiver kan i dag pålegge deg å arbeide inntil 10 timer overtid per uke og 25 timer per måned. Forslaget regjeringen nå kommer med er 12 timer per uke og 30 timer per måned.  Grensen for lokalt avtalt overtid økes fra 15 til 20 timer per uke og fra 40 til 50 timer per måned.
Dette er dog en forhandling som må tas lokalt, men hvis flertallet på arbeidsplassen ønsker forslaget vil dette også ramme de som ikke ønsker økt overtid

Forslaget innebærer at økt arbeidsbelastning én periode skal kompenseres med lavere arbeidsbelastning en annen periode. Men selv om det er flott, kommer man ikke unna at økt arbeidstid fortsatt er en sikkerhetsrisiko for deg som sykepleier, pasientene eller andre det måtte ramme. tidstyver

Mindre overtidsbetaling
Siden grensene for normalarbeidstid forskyves vil også grensene for overtidsbetaling endres. Penger spart for noen, penger tapt for andre.

Det å arbeide turnus, helgearbeid, nattevakter og lengden på vaktene spiller inn på helse og sikkerhet. Det spiller inn i vårt daglige arbeide med pasienter, og risikoen for feil blir større.  STAMI (Statens Arbeidsmiljøinstitutt) har utført en rekke studier som viser at arbeid over åtte timer øker risikoen for ulykker med femti prosent.
En arbeidstid over tolv timer vil fordoble faren for ulykker.
STAMI har samlet mye dokumentasjon som viser at turnusarbeid og nattarbeid har negativ innvirkning på søvnen vår som igjen kan føre til psykiske plager, eller negative effekter med tanke på hjerte- og karsykdommer, kreft og fertilitet. Jeg anbefaler dere å lese noe av dokumentasjonen. 

Sykepleiere er allerede med dagens arbeidsbelastning livredde for å gjøre feil, og noen er utslitte etter åtte timers arbeidsdag. Det er en stor arbeidsbelastning i dette yrket. Å være «bautaen» til våre pasienter er en belastende, men viktig oppgave. Ved å godta at arbeidstidsbestemmelsene økes godtar vi også at arbeidsgiver har større makt i forhold til arbeidstiden vår.
Vi må kunne fortsette å være «bauta» og fremdeles ha et rikt og sosialt privatliv. Økt arbeidstid er ikke løsningen, la arbeidsmiljøloven være som den er!

Den 28. Januar blir det politisk streik mot endringene i Arbeidsmiljøloven. Møt opp og vis din støtte du også.
Du kan klikke her for å finne et arrangement nær deg. 

Oktober- den rosa måneden

Oktober er måneden for Rosa sløyfe-aksjonen.
Målet med aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapsnivået om brystkreft, samt gi støtte til forskning på brystkreft. Hentet fra kreftforeningen.no

480x400stort banner2014JEG

Temaet i år er å leve med uhelbredelig brystkreft. Et veldig alvorlig og viktig tema. Brystkreft rammer 3000 kvinner vært eneste år, og ikke alle blir friske. 1 av 12 kvinner vil en eller annen gang i løpet av livet utvikle brystkreft. Det er et veldig stort antall. På grunn av forskning på behandling og tidlig oppdagelse av brystkreft overlever flere nå enn tidligere. I følge kreftregisteret lever 90 prosent av kvinner med brystkreft, fem år etter at de fikk diagnosen.  Du kan lese mer om det her på kreftforeningen sine sider.

Vi, sykepleiere som arbeider med denne gruppen mennesker blir kanskje en naturlig støtte de har i livet. Personene med uhelbredelig kreft er ofte inn og ut av sykehus og andre institusjoner. De trenger støtte og veiledning i hvordan leve best mulig med sin kreft. Vi må ikke være redde for å prate med pasientene om hvordan de har det, mange er unge, deres ønsker og håp må tas på alvor.

Vi må også være flinke til å opplyse om hvordan man selv kan undersøke seg, slik at man eventuelt kan komme tidlig til legen. Jo tidligere det oppdages, jo flere liv vil reddes.  Man har arbeidet med bevisstgjøring hos kvinner på dette området lenge, men det må jobbes mer med.  Selvundersøkelser har vært et viktig moment i tidlig diagnostisering. Her kan du lese mer om hvordan du undersøker deg selv.
M
en hva skal man lete etter? Hva er utløsende faktorer?  Informasjon til folket! Kreftforeningen har også en side om dette. 

Men jeg hadde en grunn for å skrive dette innlegget, og det er fordi jeg har startet en innsamling her på bloggen! Den vil pågå frem til 31. Oktober og er vi skikkelig flinke lager jeg et innlegg i starten av neste måned med hvor mye vi har klart å samle inn.
Følg linken og du kan hjelpe meg med innsamlingen!
I
nnsamlingen kan du også finne på min facebookside.


Er du rammet av brystkreft eller er pårørende til noen som har brystkreft? Ta en titt innom brystkreftforeningen sine sider hvis du ikke allerede har gjort det.