Bare jobb, eller fritid også?

Som en oppfølger til mitt første innlegg.

En liten måned etter jeg skrev det forrige innlegget, på min daværende blogg, hadde det seg nemlig slik at jeg fikk meg jobb. Min samboer og jeg hadde pratet litt om at jeg skulle flytte til han snart. Så da startet jeg å søke jobber i distriktet, og i løpet av fire timer hadde jeg jobb. Jeg søkte på jobb, var på intervju og ble ansatt samme dag. Det innebar at jeg måtte flytte, men jeg var lykkelig. Og ikke minst, jeg hadde fast stilling. Kan vel ikke si annet enn at jeg var veldig fornøyd.

Det vanket en del spørsmål om det var 100% fast stilling jeg hadde fått. Jeg merket jeg ble litt forlegen av spørsmålet, men måtte ærlig si at nei, det er bare 75%. Hvorfor føltes det som et nederlag? Det er da en stor stilling?
I løpet av det siste året har det vært mange diskusjoner rundt arbeidstid og at nyutdannede og unge ønsker seg 100% stillinger, ikke 75% eller mindre. Jeg var en av de som slo et slag for flere 100% stillinger for nyutdannede under studietiden. Og nå, ett år senere ser jeg meg ganske fornøyd med 75%. Det føltes som at jeg motsa meg selv. Så dypt engasjert som jeg hadde vært, også nøyde jeg meg med en redusert stilling? Ikke rart jeg følte spørsmålet over, som et nederlag.

Jeg fant ut at grunnen til at jeg var fornøyd, var pga jeg hadde et ønske om et liv ved siden av arbeidet. I en full stilling arbeider man fem dager i uka, tredelt turnus (dvs dag, kveld og natt.) og tredje hver helg. Da er det ikke mange fridager igjen å ta av. Nå, i 75% stilling jobber jeg sjeldent mer enn fire ganger per uke, litt lengre friperioder og tredje hver helg. Det er mer enn nok. En stressende og krevende arbeidsdag krever sitt. Noen vil kanskje kalle meg lat, kanskje si at jeg har dårlig arbeidsmoral.
Jeg ønsker å påpeke at det ikke har noe med denne saken å gjøre. Jeg har funnet ut at hvis jeg skal klare å være i dette yrket til den dagen jeg går av med pensjon, må jeg jobbe i redusert stilling. Det er vel en ærlig sak.

Så på grunn av siste årenes mas om fulle stillinger, og at sykepleiere ikke skal jobbe ufrivillig deltid, har det blitt tabu for de som ønsker å jobbe redusert, å si at de trives med det.
Klart, ufrivillig deltid er ikke ønskelig. Men det er allikevel så mange som ønsker dette frivillig,  og som ikke får en stemme i denne saken.

Jeg trives med deltid, gjør du?

Og har du fått med deg lovendringen fra nyttår, om at sykepleiere som har jobbet utover stillingsprosenten i tolv måneder kan kreve økt stilling? Artikkel fra bladet Sykepleien om saken kan leses her

#sykepleier #faststilling #arbeid #stoltsykepleier #nyutdannet