Antibiotikaresistens- en skummel utvikling

I media den siste uken har det vært mye skriverier om antibiotikaresistens, og WHO har også lansert en global strategi for hvordan man skal få bukt med problemet.

Jeg ser dette problemet hver eneste dag i min jobb. Vi får flere og flere pasienter med resistens, flere må isoleres på enerom. Det er en skremmende utvikling. Og dette er fra Norge, landet medminst antibiotikaresistens i hele verden.
Noen ganger synes jeg at vi er alt for slepphendte med antibiotika. Pasienter får store doser med antibiotika under et opphold, så reiser de hjem og er tilbake to uker senere med enda en ny hestekur med antibiotika. Jeg ser også fastleger som pøser på med antibiotika til pasientene sine uten en gang å spørre seg om det er nødvendig. Noen ganger ordner faktisk kroppen opp selv. Vi trenger ikke kurer for absolutt alt. Men selvfølgelig, har det gått for lang tid uten at kroppen har ordnet opp selv er det nødvendig med antibiotika.

Ofte ser jeg at det er den eldre generasjonen som står for størstedelen av antibiotikabruken. Og da må jeg spørre; Har de en fremtid når de må ha gjentatte doser med antibiotika? Eller er det kroppen som prøver å fortelle oss at nok er nok? Det er nok kynisk av meg å si, men mange eldre er så syke i utgangspunktet, at jeg synes det blir feil å behandle de med antibiotika gang på gang. Noen ganger er det naturlig å dø av en lungebetennelse. 

Vi unge må også bli mer bevisst på hva vi putter i oss. Selv har jeg kun brukt antibiotika to ganger i mitt 27 år lange liv. Men det er ikke tilfelle for alle, dessverre. Alt for mange går til fastlegen med en infeksjon og får antibiotikakurer gang på gang. Noen har kanskje ti kurer i løpet av et par år. Det er mye. Men vi er så vant med at legen fikser det. 

Vi tør knapt være syke. Vi ønsker mirakelkurer som får oss på beina med en gang. Tidsklemma er noe av årsaken tror jeg.

En ting er sikkert, hvis vi ikke tar innover oss den globale strategien til WHO så kommer vi igjen til å dø av lungebetennelse og bihulebetennelse, slik vi gjorde før. Det er en skummel utvikling. Og er det noen som må ta grep så er det legene som praktiserer rundt om i verdens land, både på sykehus og andre steder. Og vi som vokser opp nå, burde bli flinkere til oftere stille spørsmålet; Er det nødvendig, denne gangen? 

 

Gjør vi ikke det, kommer dette til å være en bidragsyter til vår undergang.